Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemmets teknikk - Opvarmning, belysning og matlagning - Kunsten å tende ild
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82
De store opfinnelser.
Fig. 78. Ildtending ved hjelp av gnidning. A: Ved
frem-og tilbakegående gnidning. B og C: Ved ildbor.
kunde man så langt
om lenge få se den
ettertraktede
flamme blusse op.
Gudenes røde blomst
hadde atter slätt
rot hos oss!
Å frembringe ild
ved gnistlagning
later ikke til å ha
vært av noen
betydning i Europa
før jernalderen var
så langt
fremskredet at man kunde
skaffe stål.
Meto
dens utbredelse beror på slike tilfeldigheter som forekomster av
sterkt gnistende stenarter (pyritter). Men efter at stål kunde
lages, blev flint- og stalfyrtøiet det almindelige ildtendingsredskap
overalt. Denne metode var den enerådende til omkring 1830,
da friksjonsmetoden kom igjen og seiret stort.
Å tende op ild ved koncentrasjon av solstrålene forutsetter
naturligvis en høi civilisasjon. At metoden var kjent i det gamle Hellas,
vet vi, for Aristofanes nevner den i et av sine skuespill, og selv om
det er en skrøne at Arkimedes fikk satt fyr på de romerske krigsskib
ved hjelp av sine hulspeil, ligger det nok noe til grunn for den. I
Kina har brennglasset vært kjent i uminnelige tider.
Begrepet fyrstikker opstod noksa tidlig i Europa, det var noe
man brukte for å få bragt ilden fra fyrtøiet eller fra bålet et
annet sted hen, til tranlampen eller hvad det nu kunde være. Vitsen
med fyrstikkene skulde være at de var lettfengelige, så de kunde
ta fyr av den svake glød i knusken og brenne kraftig, slik at
flammen ikke så lett blåste ut underveis. Her i Norden brukte vi pinner
av fet furu eller gran — tyristikker — til fyrstikker eller
tendstik-ker, men i andre land hvor det var meget svovel, fikk man jo meget
lettfengelige stikker ved å preparere dem med svovel i enden. Et
komplett fyrtøi bestod da for hundre år siden av en eske, hvori det var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
