Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemmets teknikk - Opvarmning, belysning og matlagning - Ildsted og ovn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hjemmets teknikk. Opvarmning, belysning og matlagning.
87
Fig. 82. Selv om vi skylder
Middelhavslandene meget
av vàr kultur, står disse
langt tilbake når det
gjelder utvikling avovner.
Fyr-bekken, fylt med glødende
trekuli, danner mange
steder i Syd-Europa den
eneste „ovn”.
op til midten av forrige århundre. Og
røkåpningen i taket var i lange tider
den eneste lysåpning. Selv om
hovedhensikten — å bringe ilden inn i huset
— nu var opnådd, hadde løsningen
selvfølgelig mange og store ulemper. Ikke
bare kunde regnet strømme ned gjennem
røkhullet, men den varme luft fra bålet
for ut samme vei. Varmen forplantet
sig til rummet utelukkende ved stråling;
når bålet slukket, blev stuen meget
hurtig kold igjen. Det måtte derfor brenne
kraftig i den kolde årstid, og det
medførte igjen at man måtte bringe inn
store mengder med ved, og den luft som
bålet brukte til forbrenningen, måtte
skaffes adgang gjennem døråpningen eller
gjennem utettheter i veggen. Det trakk fælt i en årestue. Det
var heller ikke alltid at røken var så elskverdig å finne veien ut
gjennem røkhullet i taket, og årestuens tak og vegger blev derfor
hurtig sorte av sot. Dette gjorde igjen at lyset fra bålet ikke blev
reflektert — det var forbausende mørkt i stuen selv når bålet
flammet ganske friskt.
For å kunne koke mat over bålet måtte man enten henge grytene
op efter kroker fra hanebjelken i taket — hvilket var det enkleste
og lettvinteste — eller man måtte bygge op vegger av sten omkring
bålet som det gikk an à sette grytene på: Gruen. Det kan vel neppe
være tvil om at disse gruer var forløperen for virkelige ovner. Efter
at bålet var slukket, la folk merke til at det stod varmt og godt fra
gruestenene, og man bygget dem stadig større og mer kompliserte,
slik at man kunde ha flere gryter stående på hvert sitt ildhuli.
Røken kom da op fra sin spesielle åpning i gruen og det lå da nær
å bygge omkring denne åpningen for å følge røken lengst mulig på
vei op mot taket, og slutten på denne utvikling blev da skorstenen,
som fulgte røken helt ut av røkåpningen. Som en overgangsform
hadde man røkfanget, som optok røken fra gruen. Røkfanget kunde
være bygget av tre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
