- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 6. Hjemmet, byen og samfundet /
108

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemmets teknikk - Opvarmning, belysning og matlagning - Trekk av belysningens historie

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

108

De store opfinnelser.

her i landet fra midten av 18-hundretallet og helt til de blev
avløst av den elektriske lampe.

Men ute i den store verden hadde man da alt lenge brukt et helt
nytt belysningsmiddel, nemlig gassen. Det var franske og engelske
ingeniører som skapte begrepet lysgass. I 1796 konstruerte ingeniør
Philips Lebon i Paris et gassapparat som skulde tjene til både
opvarmning og belysning, gassen fremstillet han ved tørrdestillasjon
av tre. Stenkullgass blev først fremstillet i større skala av William
Murdock, James Watts hjelper, og Boulton & Watts verksted var
det første i verden som blev oplyst med gass. Gasslyset fikk sin
store publikumssukcess den 27. mårs 1802, da man festet for freden
til Amiens og Murdock og satte op to store „gass-soler” på fabrikkens
tak. Men først i 1812—13 kom det virkelige første
centralgass-verk i full drift, og slike blev nu anlagt fort vekk i alle ledende
euro-péiske byer. Lite nyttet det at reaksjonære skribenter dyppet sine
skarpeste penner og skrev harmdirrende artikler mot gasslyset,
som blev stemplet som ugudelig, usedelig og endog unasjonalt,
gasslyset blev båret frem på en voldsom bølge av begeistring, og
hyldet med mange smigrende navn, som f. eks. ,,filosofenes lys”.
Gassbrennerne var såre enkle, de bestod simpelthen av en tut som
fra gassledningen førte et stykke ut fra veggen, og som kunde
stenges mer eller mindre av med en kran.

Da teknikken i 1860 viste frem sin nyeste og mest strålende
frembringelse, det elektriske buelys, var det nok dem som ante at her
skulde gasslyset få en slem konkurrent, og verre blev det siden, som
vi vet, ja, i midten av 80-årene så det ut til at gassen fullstendig
skulde bli slått ut. Da var det at Aner von Welsbach i 1885 fremkom
med sin berømte glødestrømpe eller glødenett. Dette betydde et meget
stort fremskritt, for når glødenettet, som bestod av oksyder av
sjeldne jordmetaller, kom inn i den hete, men ikke lysende
bun-senflamme (se bind I, side 202), kom det i meget sterkt
hvit-glød, og sendte ut et skinnende hvitt lys, som var mer økonomisk
enn noe annet lys man dengang kjente. Denne og andre opfinnelser
på gassbelysningens område gjorde at gasslyset holdt godt stand
mot den fremadstormende elektrisitet, og konkurrerer på visse
områder den dag i dag med det elektriske lys.

Det elektriske buelys, den strålende hvite sol som opstår mellem

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:49:04 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/6/0110.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free