Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemmets teknikk - Opvarmning, belysning og matlagning - Trekk av belysningens historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110
De store opfinnelser.
fremstående ingeniører og videnskapsmenn sa sent som i 1880 meget
bestemt hevdet at det elektriske lys aldri kom til a bli en farlig
konkurrent for gasslyset, oljelampen eller vekelyset. Som vi vet, kom
det til å gà helt anderledes, og det var den elektriske glødelampe
som skulde føre hjemmets belysningsteknikk inn i en helt ny fase.
En av de første som forsøkte à lage elektriske glødelamper, var den
engelske fysiker Grove i 1840. Hans glødetråd var av platina, men
det viste sig at skulde den gløde med tilstrekkelig lys, var det ikke
mulig a forhindre at den smeltet efter ganske kort tids forløp.
Edison prøvde også pa å bruke platina som glødetråd, men også hans
forsøk slo feil. Det blev litt efter litt klart at kuli var det eneste
materiale man dengang kunde håpe på kunde brukes til glødetråd,
men nar alle forsøk med kulltråder slo feil, var det fordi det ikke
lyktes å fremstille dem med tilstrekkelig jevn tykkelse. Var
glødetråden aldri så lite tynnere på et sted enn de andre stedene, vilde
den næsten øjeblikkelig briste der. For å råde bot på det, forsøkte
en rekke opfinnere sig med de merkeligste konstruksjoner, men alle
uten hell, undtagen en: Thomas Alva Edison.
Det kan nok sies at det har vært lovlig meget amerikansk skryt
om denne Edisons opfinnelse, men det er en uomtvistelig
kjensgjerning, at Edison ydet et helt genialt arbeide under sine bestrebelser
for à gjøre glødelyset til et allemanns gode. Edison og hans hjelpere
klarte nemlig ikke bare å gjøre selve glødelampen brukbar, men de
utførte det grunnleggende pionérarbeide på en mengde praktiske
omrader av elektroteknikken for à få hele systemet, like fra
generatoren til lampesokkelen, en vrimmel av detaljer, tilpasset for den
nye opgave elektrisiteten skulde brukes til. Selve glødelampens
problem løste Edison ved et tålmodig og systematisk forskerarbeide,
og i 1879 kom han til det resultat at man ved å forkulle visse
bambus-arters fibrer kunde få frem en kulltràd som var tilstrekkelig jevn,
og samtidig tynn og sterk nok. Fig. 105 viser kulltràden inni sin
lufttomme glasspære, som måtte til for at den ikke øjeblikkelig
skulde forbrenne.
Det belysningsutstyr Edison konstruerte, bærer i alt og ett preget
av at det var gassen han måtte konkurrere med. Bryteren blev f. eks.
alltid lagt like ved lampen, pà samme måte som gasshanen, skjønt
det jo siett ikke var nødvendig. Pà samme måte reklamerte Edison
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
