- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 6. Hjemmet, byen og samfundet /
115

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemmets teknikk - Opvarmning, belysning og matlagning - Trekk av belysningens historie - Lys- og belysningsmåling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hjemmets teknikk. Opvarmning, belysning og matlagning.

115

Det er i det hele tatt mange arter av elektrisk lys som vi ikke kan
komme inn på her, men som vi skal omtale under deres anvendelser.

Selv om ikke den elektriske glødelampe biir teknikkens siste ord i
retning av å finne en passende lyskilde for hjemmet, mà man
innrømme at den er meget nær det fullkomne. Den eneste innvending
man kan ha er kanskje at den elektriske lampe fremdeles er bundet
til installasjoner, til elektriske ledninger og elektrisitetsforsyning.
Riktignok har man de elektriske lommelykter og
akkumulator-lykter, som man kan ta med sig hvor som helst, men disse strømkilder
er unektelig både tunge og kostbare og dertil lite varige. Men med
denne eneste feil opviser den elektriske glødelampe ellers bare gode
sider, en av de største og beste fremskritt som videnskapen og
teknikken har skjenket menneskeheten.

Lys- og belysningsmåling.

Vi har et par ganger i det foregående brukt ordet „normallys”
uten nærmere à definere hvad som menes med dette begrep. Det
har også vært noe vaklende, men det ser ut til at man nu
internasjonalt skal komme overens om at måleenheten for lysstyrke eller et
normallys (n. e.) skal defineres som lysstyrken i horisontal retning
av en lampe konstruert av Hefner Alteneck, den sakalte
Hefner-lampe. Dens konstruksjon fremgår av fig. 109, den brenner en væske
som heter amylacetat, og gir et overordentlig jevnt og uforanderlig
lys. Når en Hefner-lampe skal brukes til målinger i laboratoriene,
må den innstilles og behandles på en nøiaktig foreskreven måte.
For å adskille dette normallys fra det som mest brukes i England
og Amerika — det såkalte standardlys —, kalles lampens lysstyrke
også for 1 Hefnerlys. Standardlyset er ca. 10 % sterkere.

For nu fra denne lysenhet å utiede de andre grunnenheter man
bruker i belysningsteknikken, skal vi foreta et tankeeksperiment.
Vi tenker oss en punktformig lyskilde som har en lysstyrke av 1
normallys i alle retninger. En slik lyskilde er selvfølgelig umulig
å fremstille i praksis, men det gjør for så vidt ingen ting. Med denne
punktformige lyskilde som centrum tenker vi oss et kuleskali med
en radius av 1 meter. Vi sier nu at belysningsstyrken på innersiden av
kuleskaliet er 1 lux. Vi innser straks at belysningsstyrken er avhen-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:49:04 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/6/0117.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free