Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten og åndslivets teknikk - Skriveredskapene - Penn og blyant
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
190
De store opfinnelser.
hvis avstand reguleres ved hjelp av en skrue. Likeledes brukes
skriverør av glass eller stål til teknisk skrift, hvor det er om a gjøre
at skriften blir sa grei og tydelig som mulig, med jevntykke streker.
Rundskriftpennen, med sin brede spiss, beregnet pa a fä frem
skrifttrekk med mest mulig forskjell mellem „tung” og „lett”, synes
derimot mer og mer a gà av bruk.
Det er påvist at det er brukt grafitt (som man dengang trodde
var en slags bly) til å linjere et manuskript av den romerske forfatter
Theofilus, men første gang vi finner noe om ,,blyanten” i litteraturen,
er i en avhandling av Conrad Gesner fra Zürich 1565. Der
beskriver han et skriveredskap som består av bly og tre. Blyet kalier
han forøvrig med et navn som tyder pa at det er grafitt fra den
berømte grafittgrube i Cumberland i England han sikter til. Så
lenge Cumberlandgrubene varte, bestod de engelske „blyanter”
simpelthen av stenger av grafitt (amorft kuli) slik som det der
blev funnet. Det blev imidlertid gjort store anstrengelser for at
man skulde være uavhengige av Cumberlandgrafitten, og grubene
begynte også snart a vise tegn til uttømthet. 1 Nürnberg, hvor
Fabers store blyantfabrikk blev startet i 1760, laget man blyanter
av pulverisert grafitt, med bindemidler av forskjellige limstoffer,
men ingen av disse viste sig særlig egnet. 1 1795 laget N. J. Conte,
som den første, blyanter av grafitt, som var revet ut med lere,
presset ut i stenger og brent harde i ovner.
Senere kom man frem til den nuværende fabrikasjonsprosess,
som går slik for sig, i store trekk: Grafitt og utsøkt god lere blandes
grundig i maskiner sammen med vann og i blandingsforhold som
svarer til den „hårdhet” blyanten skal ha, jo hardere den skal være,
dess mer skal det ti! av lere. Deigen eller vellingen blir omhyggelig
malt og derfra bragt til en filterpresse og utsatt for enorme trykk,
hvorved vannet trykkes ut. Massen er nu meget fast og biir i egne
maskindrevne presser trykket ut gjennem omhyggelig kalibrerte
åpninger av den ønskede diameter og form til tynne stenger, som
legges pa trebord til tørk. Efter tørkingen blir stengene lagt i
luft-tette digler og brent under en temperatur av 600 til 1200° for à fa
leren til à sintre. Treet som brukes til blyanter av kvalitet, er en
amerikansk seder-art. Det biir omhyggelig lagret og tørket,
hvorefter det blir saget op til bord som er brede nok til emne for syv bly-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
