Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten og åndslivets teknikk - Boker og aviser - Trekk av boktrykkerkunstens utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kunstens og åndslivets teknikk. Bøker og aviser.
215
Fig. 232. Av en stor B-types
tilblivelseshistorie. Efter at matrisen er ferdiglaget,
undersøkes den hårfint. Her ser man i
inspeksjon av et uhyre forstørret billede som
projiseres pà en skjerm.
skriftstørrelse kalles borgis
(en forvanskning av ordet
for småborger, bourgeois).
De minste kalles petit og
nonpareille. Av
hovedstil-artene kan vi merke oss
antikva eller latinsk skrift,
og fraktur eller gotisk
skrift. Den siste er dog
næsten gatt av bruk hos
oss. I denne bok brukes
stilarten kursiv nar vi
uthever et ord. Alle typene
i et trykkeri er innordnet
i et system, i
almindelig-het det sakalte franske
eller parisersystemet,
op-funnet av skriftstøperen
Ambroise Didot i 1780 og
overført til det metriske
målsystem av den tyske
skriftstøper Berthold i 1878. I dette system står alle typestavenes
bredder og tykkelser i et bestemt forhold til hverandre, og høiden
er ens for dem alle. I typograffaget bruker man ikke de vanlige
målbetegnelser, men grunnenheten ,,cicero”. En cicero er lik 4,511
mm. og er delt inn i 12 „punkter”.
Nonpareille
Petit
Korpus
Cicero
Kursiv
Fraktur
Fig. 233. Forskjellige skriftsorter og deres fagbetegnelser.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
