Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten og åndslivets teknikk - Boker og aviser - Trekk av reproduksjonsteknikkens historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kunstens og åndslivets teknikk. Bøker og aviser. 221
som radereren kunde risse strekene løst og ledig med en nål, mens
stikkeren måtte bruke et verktøi som bet på metallet og måtte
bruke meget mer kraft på det. Ved å etse flere ganger og i ulike
grad på de forskjellige steder, opnådde man også spesielle
virkninger. Man brukte også kombinasjoner av stikk- og graveringsmetoder,
likesom man også laget stålraderinger.
Når metallplater ikke var brukt til høitrykk, kom det
naturligvis av at det var så meget tyngre a få vekk alt det som skulde være
hvitt, fra overflaten. Nar man hadde de kjemiske etsemetoder,
skulde man tro at det var en smal sak à bruke dem, slik at man
kunde fà bortetset mellemrummet mellem strekene, men sà lett er
det ikke. Syren vil nemlig lett komme til å angripe metallet også
i de smale striper som er dekket med beskyttelsesmidler, men ved
å gå trinvis frem, slik at man først etser ganske svakt, og så gnir
inn de nu litt ophøjede streker med beskyttelsesmidlet, slik at også
deres sideflater beskyttes, går det.
Man skulde ikke tro at det fantes muligheten av noen metode for
mekanisk avtrykning av billeder med sverte pà papir utenfor
dyp-trykk og høitrykk, men det er faktum at det gis en mellemting,
,,plantrykk”, og det ikke bare som en kuriositet, men som en meget
viktig metode som brukes til fremstilling av en mengde billeder,
bl. a. i den illustrerte presse i våre dager. Det var omkring 1799,
efter mange års iherdig strev, at det først lyktes prageren
AloysSene-felder å fremstille det første vellykte stentrykk eller litografi, og
dermed å ha gjort en av de betydningsfulleste opfinnelser som
repro-duksjonsteknikkens historie har à opvise. Det som drev ham til
à søke efter nye veier, var at han ikke fikk utgitt skuespill han hadde
skrevet, og derfor prøvde å finne midler til pà en billig måte å trykke
dem selv. Gid refuserte manuskripter alltid vilde ha en sa
stimulerende innflytelse pà opfinnertalentet!
Et lykkelig tilfelle vilde at Senefelder skulde fa tak i en stenart som
var den heldigst mulige, for hans idé var å erstatte den dyre kobber
med sten til plater for høietsning. Under sine eksperimenter med dette
kom han til det merkelige resultat at han kunde undgå hele
etsningen. Når han skrev pà den polerte stenplate med en fet blekksort
som var tilsatt såpe, og derefter behandlet den med gummivann
med litt fortynnet salpetersyre og sverte, fikk han sverten til à
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
