Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten og åndslivets teknikk - Boker og aviser - Hvorledes en moderne storavis blir til - Setteri og trykkeri
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
224 De store opfinnelser.
for å opta nyhetene som strømmer inn både fra utland og innland,
all verden presser pa med dagens eller nattens begivenheter,
telegrammer, post og ilbud. Flyvemaskiner tas i stadig større
utstrekning i avisens tjeneste.
I klisjéarkivets kartotek finnes på et øieblikk hvilket billedstoff
man for anledningen rar over, tegnerne stormer inn med sine
skisser, og fotografenes bil svinger op med kameraets dagsfangst. Og
sà giir manuskriptflommen med sitt altomspennende innhold inn
i maskinsetteriet, hvor klaprende og raslende maskiner billedlig talt
eter manuskripter og støper alt hvad der av tusen tråder er spunnet
sammen, til håndgripelige bokstaver og linjer av metall.
Setteri og trykkeri.
Når manuskriptet er ferdig fra redaksjonens side, sendes det
over til den tekniske avdeling, og da først til setning. Denne skjer
enten for hånd, som før beskrevet, eller ved hjelp av maskiner,
settemaskiner. Håndsetning brukes vesentlig til titler (overskrifter)
og ved setning av annonser, idet settemaskinene som regel ikke har
så store typer som det der trengs.
Den første brukbare settemaskin blev konstruert av Ottmar
Mergen-thaler, født 1854 i Hachtel i Württemberg. Som gutt gikk han i lære
hos sin onkel, en urmaker, og efterat læretiden var utstått, utvandret
han til Amerika, hvor han begynte à arbeide hos en fetter som hadde
en fabrikk for elektriske instrumenter i Washington. Her blev
han en gang satt til å bygge en skrivemaskin, og dette arbeide satte
ham inn på idéen til en settemaskin. De forsøk han gjorde, førte
til det riktige prinsipp: Man måtte sette sammen til en linje
matriser, forsynt med signaturer, la disse fritt bevege sig gjennem
maskinen, og efterat der i maskinen var tatt en avstøpning av linjen,
måtte matrisene automatisk føres tilbake på plass. Maskiner som
arbeider efter dette prinsipp, kalles Linotype, og er for tiden de mest
utbredte.
Fig. 237 viser en moderne Linotype-maskin i gang i „Aftenposten”s
setteri. Dens hoveddeler er: Klaviaturet, støpeapparatet,
matrise-magasinene og avlegnings- og fordelingsmekanismen. Klaviaturet
inneholder alle bokstaver (store og små), tall og tegn, og står ved en
utløsermekanisme i forbindelse med matrisemagasinet. Støpe-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
