Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Byplaner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Byens og samfundets teknikk. Byplaner.
285
Fig. 291. Byplansystemet i Paris. System: Bulevardlinjene danner
koncentriske kretser, hvis loddrett pà hinannen løpende diagonaler er dannet av
Rue Rivoli og Boulevard Sebastopol (a, b. og c, d). Avlastningen av centret
i deres kryssingspunkt skjer gjennem et halvelliptisk gatedrag (Blvd.
Hauss-mann, 12 etc.). Ellipsens tangeringspunkter med de indre bulevarder de
l’Opera (e) og de la Republique (f) danner centrer i to stjerneformig utviklede
gatesystemer, der gjennemskjærer høire Seinestrand. (Efter Harald Hals.)
krav. Dessverre har byene ikke alltid forstått sin besøkelsestid.
London sukker således under en fortvilet dårlig regulering av sine centrale
bystrøk, men da chancen til hel nyregulering var der ved en
her-jende brand i midten av det 17. århundre, seiret private interesser
over samfundsinteressene, og nu vilde det koste hundreder ganger
mer å gjennemføre en fornuftig byplan, som allikevel engang ma til.
Et vendepunkt i en byplans utvikling opstar når en mann med
sterk makt og vilje får byde og rå. Således skylder Paris sin i mange
henseender utmerkede byplan at Napoleon III satte arkitekt
Hauss-mann til å bryte ned de gamle bymurer og legge ringformede brede
bulevarder i deres sted. Og Champs Elysées med triumfbuen,
Stjerneplassen med de mektige bulevarder strålende ut til alle
kan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
