Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Byplaner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
290
De store opfinnelser.
i aske i 1916, heldigvis så sent at den nye ånd fikk rå, og en storstilet
byplan med hypermoderne bebyggelse, for Torvalmenningens
vedkommende i store trekk utarbeidet av professor Finn Berner, kom
til utførelse.
Den grunnleggende tanke i moderne byplaner er denne at det
skjelnes skarpt mellem forretningsstrøk, industristrøk, havne- og
jernbanestrøk og boligstrøk, og likeså mellem trafikkårer, gater
med mindre trafikk og boliggater, hvor kjøretrafikken utenom
den absolutt nødvendige er bannlyst. De moderne
kommunikasjonsmidler har gjort det mulig at den del av befolkningen som om dagen
har sitt arbeide i industri- og forretningsstrøket, kan reise inn fra
sine boliger som ligger i vakkert regulerte strøk med stille gater
langt utenfor byens røk, støv og støi. Den typiske moderne by
biir derfor omgitt av boligbyer, gjerne bygget under ens
planleg-gelse, enten som én- eller tomannsboliger, eller i boligkomplekser,
hvor plassen for hver familie riktignok ikke er stor, men hvor den er
godt utnyttet og hvor der er småhaver, lekeplasser og parker, skoler
og kinoer, lokale postkontorer o. s. v. I centrum finner man de store
offentlige bygninger, banker, post- og telegrafvesenets
hovedbygninger, forretningsmagasinene, kontorbygningene, storhoteller, teatre
og forlystelsesetablissementer, kaféer o. s. v. Også her er det
hoved-trafikkårer, brede og rettlinjede, mens andre gater gjerne er buete og
krokete for å få frem vakre og intime arkitektoniske virkninger.
Det har av mange vært utarbeidet planer for ,,idealbyer”, hvor
man i fullt monn har kunnet la fornuften og estetikken rå. De
mest radikale av dem har helt og holdent brutt med de gamle
tilvante begreper. Som noe av det eiendommeligste pa området kan
nevnes en engelsk bevegelse for sekskantede „kvartaler” eller
rettere sagt heksagonale bygningsblokker, hvor plassen vilde bli bedre
utnyttet, men hvor alle gater vilde løpe i siksak. Det er dog
overordentlig sjelden at byplanarkitektene far løse den tillokkende
opgave à planlegge og bygge en by helt fra nytt av. De må næsten
alltid prøve å forbedre det som allerede finnes. I en by som Oslo,
hvor størstedelen blev til i en tid da man overhodet ikke hadde
sans for betydningen av god regulering, er det reguleringsvesenets
vanskelige opgave, så godt og billig det lar sig gjøre, litt efter litt å
rette pà de verste misbruk når leiligheten byr sig, og forøvrig sørge
for at de nybyggede strøk blev opført efter de beste prinsipper man
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
