Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Riks- og internasjonale kommunikasjoner - Mynt, mål og vekt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
344
De store opfinnelser.
sende „penger” telegrafisk, og vi ser da også at utviklingen av det
ene har influert pà utviklingen av det annet. Allerede den
primitive byttehandel har krevet at man har mattet foreta målinger av
„mengde” — enten denne nu blev uttrykt ved antall, rummål,
vekt eller pa annen màte, og nar vi kommer frem til historisk tid,
finner vi hos alle kulturfolk màlestaver, hulmål og primitive
veie-redskaper, skàlvekter og bismere (se bind I.).
Som „mynt” eller verdimåler kan en hvilken som helst vare
velges, men denne vare ma være slik at den er kurant, at den nar
som helst kan byttes ut med tilsvarende mengder (efter en viss
„pris”) av andre varer man måtte ønske sig. F. eks. (hos Homer)
1 vakker trefot = 12 okser. 1 kvinne, noenlunde arbeidsfør = 4
okser. En opfinnelse av den største rekkefølge var det da man
begynte a regne om prisene i sà og sà store vektmengder av bestemte
metaller, og da det var hensiktsmessig à ha disse metaller avveiet i
bestemte mengder, fikk man egentlige mynter, d. v. s. metallstykker
hvor verdien var preget inn. For a gi dem større autoritet preget
man også inn billedet eller symbolet pà landets hersker — som ofte
hadde monopol pà myntpregningen — og dermed var man i
hovedsaken kommet frem til moderne mynt, selv om det blev en lang
vandring à gà før man kom frem til mynter med praktisk opdeling
og av nøie fastsatt metallinnhold.
De eldste mynter tror man var de lydiske fra det 7. århundre
f. Kr., som var preget av en gull-sølvlegering. I middelalderens
kaos pà myntvesenets område ryddet Karl den store op med en stor
myntreform. Hans „pund” deltes op i 20 solidi og 1 solidus i 12
denarer. Engelskmennene bruker den dag i dag denne inndeling
av 1 £ = 20 shillings = 240 pence. Den eneste fordel dette system
kan sies a ha fremfor den moderne hundredeling, er at det er lett à
regne ut 5 % rente: Renten i ett ar av 1 £ er 1 shilling og i en måned
lik 1 penny. Nøie forbundet med myntsystemet var naturligvis
enhetene for vekt, og myntene bruktes likefrem som lodder.
Vår tids myntsystem er gjennemført slik at staten, riket, er eneste
myntutsteder. Man har hovedmynt i gull (sjeldnere i sølv) og
skillemynt i uedle metaller. Hovedmynten inneholder sin pålydende
verdi i edle metaller, mens skillemynten er et skilt som gjelder
for en viss verdi uten a inneholde den i metaller. I Norge er all
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
