Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Riks- og internasjonale kommunikasjoner - Sjøveien - Fyrvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
360
De store opfinnelser.
slike blev anbragt pa et stativ som blev satt i omdreiende bevegelse ved
et urverk. Derved opnådde man to fordeler: At lyset blev
koncen-trert i bunter og at det fortonet sig som blink. Ved à velge
om-dreiningshastigheten, antall speil og vinkelavstanden mellem dem
forskjellig, opnàdde man at hvert lys fikk sin spesielle karakter
og kunde skjelnes fra andre fyr. Man konstruerte også speilapparater
for fast lys, de såkalte sideralspeil, men de gir liten forsterkning,
og kullbluss i kurver av jernstenger pa enden av en vippebom
var inntil 1820 de lyssterkeste fyr som fantes. Men det året kom
Augustin Fresnel frem til sitt linseapparat, som gjorde en hel
omveltning i fyrteknikken. Istedenfor i en krans av hulspeil, stillet
han lampen op i det feiles brennpunkt for en polygon av linser,
som også blev anbragt pà et roterende stativ. For faste lys bruktes
cylinderlinsen, som fremkommer når et linsetverrsnitt tenkes dreie
sig omkring en vertikal akse gjennem brennpunktet.
Disse apparater er bibeholdt for de faste lys vedkommende, men
i begynnelsen av 1890-årene gjennemgikk blink-linseapparatene en
epokegjørende forbedring. De gamle blinkapparater hvilte pà en
rullevogn som krevet adskillig energi til sine omdreininger og ikke
kunde kjøres op i mer enn 1 omdr. i løpet av 8 minutter. For à
gjøre blinkene tettere matte man derfor gi linsepolygonen mange
sider, men det gikk selvsagt ut over lysstyrken, likesom det ikke var
lett a gi blinkene mange forskjellige variasjoner. Ved de nye norske
fyrapparater er rullevognen erstattet med flottører som glir i
kvikksølv, og derved er friksjonen blitt så liten at man kan kjøre apparatet
med 4—6 omdreininger i minuttet. Derved kan man nu bruke
færre linsesystemer og få desto kraftigere stråler, og for det annet
kan man la blinkene eller grupper av blink følge sà hurtig efter
hverandre at sjømannen ikke lenger behøver å bruke uret for å finne
ut hvilket blinkfyr han har å gjøre med. Efter inngående forskning
er man kommet til at blinket bør vare 0,3 sekund, tiden mellem
blinkene i samme gruppe 2 til 5 sekunder og mellemrummene
mellem gruppene fra 9 til 15 sekunder.
Nar tàken setter inn, vil selv de sterkeste fyr ikke kunne skjære
gjennem med sine stråler. Man har i det siste gjort interessante
forsøk med a bruke infrarøde stråler, som har stor
gjennemtreng-ningskraft, men ellers har man prøvd å komme frem til brukbare
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
