Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Riks- og internasjonale kommunikasjoner - Sjøveien - Havnevesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
362
De store opfinnelser.
Havnevesen.
Havnen er det område hvor byens lokaltrafikk, rikets sjøverts
kommunikasjoner og de store, internasjonale skibsruter motes.
Forøvrig kalies ethvert beskyttet, lett tilgjengelig vannområde,
hvor fartoier kan laste og losse, bli reparert, kulle, proviantere eller
være oplagt i pavente av bedre vær eller friskere konjunkturer, for
en havn, mens ankerplass utenfor en havn kalles red. Alt efter
bruken kan man ha alle slags havner, like fra orlogshavn til
fiskerhavn.
De ting ved havnen vi særlig skal hefte oss ved her, er de
beskyttelsesmidler man har mot havbølgene nàr naturen selv ikke har
sørget for bølgebrytere, og de anordninger som teknikken har skapt
for å lette lossing og lasting.
For a beskytte en havn som ligger åpen mot havet eller er
ufullstendig dekket, brukes moloer. Moloer er jo i prinsippet det enkleste
man kan tenke sig, det er bare murer som fra bunnen hever sig sa
høit over vannflaten at det er nok til å bryte bølgens makt. Og dog
byr både planleggelsen og utførelsen av moloer pa de største og
vanskeligste ingeniøropgaver som overhodet finnes. Uhyre
omkostninger kan spares og meget effektive løsninger allikevel opnaes
hvis man legger moloen riktig, d. v. s. slik at man far den best
mulige havn for den minst mulige byggesum. Men hvordan skal man
avgjøre hvor den heldigste beliggenhet er? Vinden kan jo blase
fra alle kanter, havets krefter er like voldsomme som de er lunefulle.
Naturligvis kan erfaringene, bade de stedboende folks og de
observasjoner ingeniørene selv kan foreta, gi en del holdepunkter, men det
viser sig ofte at selv de mest forsiktige kan ta feil i vurderingen av
hvordan en molo vil virke nar den vel kommer pa plass, havet river
den bort eller den gir slett ikke den beskyttelse av havnen man hadde
regnet med, og man ma gi sig til a bygge om igjen.
Et middel, som man har brukt for første gang i Norge ved
planleggelsen av Berlevåg havn, er modellforsøk. Fig. 369 viser
anordningen i vannbygningslaboratoriet ved Norges tekniske Høiskole.
I en stor, flat tank blev Berlevags havn modellert inn i cement
noi-aktig i skala, både konturer av stranden og av havnens og det uten-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
