Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Elektrisitetsforsyning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
372
De store opjinnelser.
samfundets teknikk — se litt pà hvordan denne elektriske energi
spredes fra elektrisitetsverkene til deres understasjoner og derfra
fordeles til byene og landet, dette vi med ett ord kaller
elektrisitetsforsyning. Vi skal da, stort sett, holde oss til utviklingen i Norge,
Fig. 378. Skjematisk fremstilling av kvikksølvlikeretters virkemåte ved
forskjellige faser. G. Lufttom beholder med kvikksølv pà bunnen. A. Anode eller
negativ elektrode. K. Katode eller positiv elektrode. Katoden gjøres
glødende, beholderen fylles med kvikksøivdamp og den virker nu som likeretter pà
samme màte som et radiorør. Virkningsgraden er meget høi. Likestrømmen
man fàr ut er pulserende, med samme periodetall som vekselstrømmen den
omformer. Apparatet krever den ytterste nøiaktighet i montasje; bare et fettet
fingeravtrykk pà innsiden av den lufttomme beholder kan ødelegge virkningen.
(Siemens-Schuckert.)
for vàrt land er — ved siden av visse strøk i Amerika •— det mest
,,elektriserte” land i verden.
Da elektrisiteten begynte å bli tatt i bruk i hjemmene,, var det
utelukkende til belysning. De første elektrisitetsverk var bare
beregnet pà à forsyne begrensede strøk innen byene, men snart lærte man
sig kunsten a føre elektrisiteten over større avstander, og da fikk
den trefasede vekselstrøm åpnet mulighetene for alvor til en
almindelig elektrisitetsforsyning. Men det varte allikevel temmelig lenge
før denne utvikling tok fart.
Først i året 1910 begynte landsbygdenes og dermed hele landets
elektrisitetsforsyning for alvor, og det var til a begynne med
utelukkende gjennem private tiltak. Det blev dog mer og mer klart at
elektrisering var en opgave av samme samfundsmessige art som vei,
telefon, jernbane o. s. v., og at den som sådan helst burde løses av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
