Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Elektrisitetsforsyning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Byens og samfundets teknikk. Elektrisitetsforsyning. 375
lig å bygge maskinene for høiere spenninger og at man får store
tap i lavspenningsledninger over store avstander. Man kan heller
ikke ved likestrøm forandre spenningen efter behovet ved hjelp
av de i prinsippet meget enkle innretninger som heter
transformatorer (se bind II, side 378), mens det ved all virkelig
elektrisitetsforsyning er nødvendig à variere spenningen. For husbruk egner
de forholdsvis svake spenninger (150—380 volt) sig best, mens
anleggene blir mer økonomiske desto høiere spenning man bruker
ved overføring på lange avstander. Jo høiere spenning, desto
tynnere ledning med samme motstand og tap.
Hovedstrømarten for all moderne elektrisitetsforsyning er
trefaset vekselstrøm (bind III, side 20), hvor spenningen mellem
to og to av de tre ledninger til enhver tid holdes konstant. Ved à
bruke dette tredelersystem stiger ledningenes belastningsevne ikke,
som man skulde tro, til 1,5, men til 1,7 ganger den man får ved
frem- og tilbakeledning ved likestrøm, med samme tverrsnitt av hver
enkelt ledning. Denne fordel, som
kanskje ser nokså liten ut, er en av
de viktigste for at man nu alltid velger
trefase vekselstrøm ved all overføring
på lengere avstander.
Tapet i ledningene stiger med
strømstyrkens kvadrat (målt i ampere). For
overføring av en viss energimengde
pr. sekund (ydelse, målt i kw) er det
Fig. 382.
Kjempeisola-torer for hoispenning.
(A. E. G.) Sammenlign
fig. 381.
Fig. 381. Porselensisolator for lave
spenninger, delvis i snitt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
