Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Elektrisitetsforsyning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Byens og samfundets teknikk. Elektrisitetsforsyning.
377
Fig. 384. Nàr det gjelder à føre en ledning som har 350 000 volts
spenning gjennem en vegg, mà man ty til sà svære saker som dette. Isolatorene
og annet armatur er uteksperimentet ved systematisk forskning. (Asea.)
per og porselensisolatorer, ikke stort større enn dem som brukes for
telefonledninger, krever de meget hoie spenninger hoie master med
meget stor avstand mellem ledningene og kostbare, kompliserte
isolatorer. (Sammenlign fig. 381 og fig. 382.) Alt efter avstanden
overføringen foregar pa, brukes fjernledninger med 30 000, 60 000
og 100 000, ja pa optil 1 million volt. De siste er bare blitt mulig
ved intenst forskningsarbeide i de moderne
hoispenningslaborato-rier. Nu er det ikke gjørlig a bygge selve kraftstasjonens generatorer
for sà høie spenninger, da de derved hovedsakelig kom til à
bestå av isoleringsmasser. Derfor ma man i almindelighet
transformere spenningen fra generatorene op til høispenning ved
selve kraftstasjonen og transformere den ned igjen ved
fordeler-stasjonene, ofte i flere trin.
Valget av periodetallet (bind III, side 20) blir avgjort (som det sa
ofte er tilfelle i teknikken) som et kompromiss mellem krav av
forskjellig styrke og art. Saken er nemlig den, at jo høiere
periodetallet er, desto mindre og lettere og billigere biir alle maskiner og
apparater, men desto større biir også tapene. Det periodetall som
nu brukes ved moderne elektrisitetsforsyninger, pleier a være 50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
