Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Elektrisitetsforsyning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Byens og samfundets teknikk. Elektrisitetsforsyning.
385
stasjon ved Smestad. I et stort værelse med et bord i midten sitter
vakthavende ingeniør og kan overvåke hele samkjøringen, fordele
belastningen som han tinner det best pà de forskjellige verker,
koble enkelte helt eller delvis ut nàr det er påkrevet, og koble andre
inn. Et uhell ved Nore f. eks. viser sig ved at en lampe pà det
lysende koblingsskjema, som fyller en halvrund vegg, slukker, og straks
bringer telefonen ham bud om hvad der er hendt. Lik en feltherre
under et slag ■— bare uendelig meget fullkomnere — kan nu
ingeniøren sende reservetropper i ilden. Han kan hente dem fra Vemork
eller Vamma eller Tinnfoss, eller annetsteds, de tusener av
hestekrefter lyder hans bud, og pà få sekunders varsel stormer de lydløst
frem til undsetning gjennem metalltrådene.
Ingeniøren i samkjøringens lastfordelingsstasjon kan stà som et
symbol pà teknikken i dens høieste utviklingstrin: Centraler
sam-kjedet med hverandre innbyrdes og til en hovedcentral, hvor én
vilje dirigerer det hele. Slikt kunde oldtiden drømme om,
middelalderen tenke sig selve Vårherre arbeide, den nye tid famlende
arbeide sig op mot, men bare vår tid delvis nå frem til realisasjonen
av. Samkjøringen er det strålende ideal for all organisasjon. Som
dette ideal er nådd pà elektrisitetsforsyningens område, og ennu
bare som en liten begynnelse, slik kan vi tenke oss det gjennemført
på en hel mengde områder i fremtidens by, i fremtidens samfund.
Et slikt teknisert, centralisert samfundsmaskineri vil kunne
arbeide mer effektivt, mer økonomisk og i alle retninger mer
tilfredsstillende enn noe annet ■— men er på samme tid tilsvarende
mer sårbart. Sà lenge samfundet var opdelt i spredte gårder og smà
landsbyer, hvor hver måtte sørge for sig, gikk det meget arbeide
og tid tapt med sommel og i mangel pà samarbeide, men på den
annen side kunde det rase pest, krig og oprør uten at ødeleggelsene
blev så uhyrlige som man skulde tro. I nutidens centraliserte
samfund derimot, med sine administrasjons-, telefon, telegraf-,
elektrisitet-, gass-, vann-, kloakk- og alt mulig annet centraler, vil den
makt som kan komme til å bringe forstyrrelseri centralene,ødelegge
uendelig meget med såre liten anstrengelse. Spørsmålet blir da
mer og mer: Hvem skal ha makten i centralene?
25 - De store opfinnelser. VI.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
