- Project Runeberg -  Bidrag til en Ordbog over Jyske Almuesmål / 3. Bind. R - Å /
392

(1886-1914) Author: Henning Frederik Feilberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

392 sløve—slå
3. sløve, 110. — 1) sléw -9 -9l sléw9t
(Søvind s.); sløw bw sé, smøge af sig,
både i ligefrem og fig. betydning. — 2)
slotv -9r -9t (D., Søv, s.); go o slow (D.),
drive, dovne, slentre, snegle afsted (Søv. s.);
slems (Søv. s.), blive sløv ;
jfr, slovtet.
sløvergræs, no. J. T. 194; en ra-
nunkel ,
ranunculus aquatilis L. (Sams).
sløvhed, no. sléwhei æn (Silkeb.);
= rgsm.; ,han wognet føst ow^ hans lo
sløwhej", Tkjær II. 4, låneord,
sløvre, uo. slowar -wrsr -m’9d (Ag-
ger); sammenknippe tællelige genstande,
trække perler på snor (Agger); i udtr.
som : han slowrør mam samdl (D., vest-
slesv.), slæber mange msker sammen,
foragteligt, se sløvver.
slbvring, no. sldm’9^ æw -ar (vestj.);
= slovver.
slovs, no. se slojfe; sløvste, no. se
slovstre.
slovtet(?) to.(?) ,sløwte", skødesløs
el. ligegyldig gang, Kr. Alm.^- VI. 333. 57
(Skanderb. egn) ;
jfr. 3. sløve.
sløvven, to. se sløv.
sløvver, no. slomr æn (D.); slowr
flt. -9r el. slowr (Agger). — 1) strikken
hvorpå de fangne fladfisk trækkes, den
bæres som et „gehæng„, om fangsten er
stor nok, korsvis over brystet. — 2) en 3o
samling af tællelige genstande , der er
trukket på en snor, perlekrans; fisk, der
er trukket på en snor; msker, der går
arm i arm (Agger); fig.: dær wår æn
hi9l sl6w9r a ori falk, en hel række, der
gik arm i arm.
slå, no. se slag.
1. slå, no. slå et (Elsted); = slåbær
(s. d.); „itt, pinde, få de, dær æ gåt i
ham får en slå", Gillsj. 27.
2. slå, no. sig æn best. -9n flt. -9r
(Vens.). — 1) firkantet stykke træ eller
jærn, som hakkelsekniven sidder i.

2) nagle for et muranker. — 3) slå for
en dor ; ær æ slå fuw9r æ dar ? (Agger)
;
bukseklap (sts); jfr. Aasen slaa, isl. slå
huk., slå for dor; se *bukse-.
3. slå, uo.
slo -r slåw slamn (D., Gjørding, Ny-
kirke, Andst) ; tf. sla9n (Fanø)
;
slå -r slåw slamn (Lyne s., Grindst.);
ft. sluw (Lemb.);
slå -r slow slå9n (Husby, Bur, Hund-
borg, Snedsted, Stagstrup, Rævs,
Agger) ; tf. slå9t (Skyum) ; tf. slå9n
el. slå9n (Rævs) ; tf. slå9n (S. Sal-
ling); slamn (N.Salling);
slå -r sluw slån (Vejr.)
;
slå -r slow slamn (Almind, Vib.)
;
slå -r slow slåmn (Davbj.); tf. slån
el. slaw9n (Bjerring, Rødding, M.);
slå -r slåw slawdn (Torrild, Norup)
;
slo -9r slåw slaw9n (Vejlby, Fr.);
slå -r slow, slå9n el. slå9d (Lild s.);
slo -r slow slawa (Smidstrup, Tårs)
;
sig -r slbw slå9 (Åby);
slå -r sig sldn (Havbro s.);
slå -r slow slamn (Fur, Falslev, Har-
ridslev)
;
slå -r slow, slån el. slå9d (Heil., Horn.)
;
slå -r slaw slamn (S. Hald, Støvr.,
Halling)
;
slå -r slaw slån (Haslund)
;
slå -9r sldw slån (Gimming);
slå -r slow slamn (Nimtofte, Ålsø);
’tf. 8låw9d (Tved);
slå slgr slow slaw9 (N. Sams.)
;
slg9 slg9 slow slqwd (S. Sams)
;
slå -9 slaw slaw9n (Vejlby, Årh.);
slå -9 slåw slå9d (Saksild);
sid -9 slbw slb (Søvind s., Linå, Rø-
gen, Dover);
sig slå9 slbw slå (Tåning);
sig -9 slbw slamn (Uth);
slå, slår el. slær, slåw slåmn (Sem,
Hvidding, Spandet, Ballum, Meolden);
slåd slæ9r slåw slåw9n (Emmerlev, Øst.
Lygum, Bradr., Rapsted, Tinglev);
slå9, sladr eller slæ9r, slow slaw9n
(Hjoldelund)
;
slå, slå9>- el. slæ9r, slow slå9t (Vons-
bæk, Aller)
;
slå -9r slbw slbmn (Skrystr.);
slå slær slåw slå9n (Agerskov);
sig -9 slu9 slan (Bjært)
;
slå slæ9 slaw slaw9n (Åbenrå)
;
slå slæ9 slo slåw9n (Sundev.);
slå9 slæ9r slo, slan el. slån (Angel):
sloa sle9r slu9 slådn (Egbæk);
jfr. Lyngby, St. Udsagnsorc
1) træffe med et slag, banke; t
slo ham å hæsti (Vens.), o: det .lan
nok tåle; han slåw i æ humr / .’"i/’/

(D.), for at^’give sine ord eftertryk (Aii’i- :, j
han hår slan te’ ham’, han .slåw mæ o
skåUr (D.) ; også : æ hæst vel sig (D.,
alm.), o : gore fortræd ved at sparke med
bagbenene; også om hugormen: æ hoq-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:36:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordbogjysk/3/0402.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free