- Project Runeberg -  Ord och Bild / Trettioandra årgången. 1923 /
324

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Norsk skjønlitteratur 1922. Av Ronald Fangen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ronald Fan g en

ham alt, og endelig mener Erlend, han er
nødt til at reise husfruen til hjælp.

Erlend kommer hjem om morgenen,
og alt paa tunet blir han møtt av en stor
flokk. Overlegen og rolig rider han ind
blandt dem. Men Kristins elendighet er
nu saa stor, at hun intet enser; har han
saa længe sittet stille og latt alle ting gaa
sin gale gang, — saa er det ihvertfald for
sent at han kommer nu for at redde. Hun
sier det til ham. Og da han vil ride igjen,
skriker hun efter ham: »Ja, rid! Rid
djævelen i vold, dit du har drevet mig og
slængt alt du har havt og faat mellem
hænderne —». Paa veien ut av gaarden
blir han stukket ned av en bonde.

Han blir bragt i hus. Han skjønner
selv han skal dø. Kristins hat er straks
smeltet, endnu en sidste gang er det bare
hendes kjærlighet som lever i hende
•—-og han har glemt. Uforbitret, med »sit
unge smil» snakker han til sønnerne og
til hende.

. .. Men jeg evner ikke og skal ikke
forsøke paa at gi nogen forestilling om
denne skildrings mesterlige skjønhet og
sandhet og makt. Fru Undsets verk naar
her sit høieste, og hele denne del av
boken utfolder sig i fabelagtigt vælde.

Den sidste del av boken fortæller om
Kristins liv fra da og til hun dør. Hun
bor endnu en tid paa Jørundgaard, hos
sønnen Gaute, som driver den.

Men hun bryter op derfra en dag,
og som pilgrim begir hun sig tilfots til
Nidaros og blir der optat i et kloster.
Mens hun er der, kommer Svarte-døden
til landet, først til Bergen, og derfra
spreder den sig utover. I store billeder gir
fru Undset os et begrep om sottens rædsel,
og det er den som tilslut knækker Kristin
Lavransdatter.

Tiltrods for at boken munder ut i
denne dystre skildring, er det som den
stilner av. I Kristins sind blir efterhvert
alt forsonet, livet samler sig for hende og
faar klarhet og mening, hun har lydt dets
lover, gjennemgaat dets gru og smakt dets
sødme, — og den herre og gud, som har
gjort det saa rikt paa godt og paa ondt,

er ikke længer for hende en fiendtlig
dommer, men den som forstaar og elsker
at tilgi.

. . . Men, som sagt, det er ugjørligt at
gi et begrep om denne boks mangfoldighet,
den rummer det mangedobbelte av det
som er nævnt her; jeg har ikke kunnet
skrive om sønnerne, som alle er herlig
skildret, ikke om Simon Andressøns
ulyksalige liv, ikke om alt det denne bok gir
av historisk stemning, ikke om dens
ypperlige uttrykk for katolicismens makt over
norske sind. —

Fru Undset har altsaa avsluttet sit verk
om Kristiii Lavransdatter. Det er blit
en av de største litterære succeser nogen
norsk forfatter har oplevet. Meget av
den maa forklares av bokens art: den
levendegjør en epoke i norsk historie, som
er litet kjendt, og naar man som i denne
roman ser en ukjendt tid utfolde sig
farve-rikt, stolt og spændende, er det rimelig
at et folk med vaaknende historisk sans
føler sig henrykt over boken og digteren.
Men heldigvis er fru Undsets verk meget
mere end en almindelig historisk roman,
den historiske stemning har utløst alle
kræfter i hendes talent, tat t bruk hele
hendes psykologiske fantasi og
menneske-skildrende evne, og dermed har hendes bok
faat værdi og gyldighet ogsaa for dem som
ikke har særlig interesse for norsk
middelalder. Fru Undset er for tiden vistnok
optat med at forkorte sin roman og i den
nye form vil verket bli utsendt i folkeutgave.
Det har ogsaa alle betingelser for at bli
en folkebok.

7-

Hermed er bare en liten del nævnt av
det sidste aars norske skjønlitteratur. I
farten skal endnu nævnes en ny
novellsamling av Hans E. Kinck og en av
Oscar Braaten, med en ypperlig fortælling
Beseiret. Rolf Hiort-Schøyen har utgit
en ny, smuk og ægte digtsamling, og Nils
Collet Vogt har samlet et utvalg av sine
bedste artikler.

324

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:59:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1923/0360.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free