Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Nationalteatret gennem 25 aar. Av Einar Skavlan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nationalteatret gennem 25 aar
Det første aar av hans nye chefstid har
ogsaa sikret Bjørnson en stor popularitet
hos publikum. Han strammet atter
ledelsens tøiler med myndig haand, der
kom ny fart og energi i arbeidet, og
kassen fyldtes, slik at Nationalteatrets
økonomiske stilling i øieblikket er
ud-merket.
Om de kunstneriske resultater er
meningene mere delte. De fleste av
Bjørnsons nye forestillinger i dette aar har i
virkeligheten vært repriser fra hans
forrige chefstid, for 15 aar og lengre siden.
Det gjelder aarets største kassesukces
Ibsens »Peer Gynt», opsatt paa
tradisjonell gammeldags vis, som et
utstyrs-stykke i stil med »Jorden rundt i 80
dager», meget folkekomedie og litet Ibsen.
Andre av disse forestillinger var der god
grunn til nu aa ta op igjen, for aa
understreke en viss tradisjon i repertoiret.
Men allerede dette ene, i utvortes
forstand saa vellykkede aar, har vist, at
Bjørn Bjørnson — som man maatte vente
— mer er fortidens enn fremtidens mann,
og at han ikke er den chef, som kan
føre utviklingen videre. Hans ansettelse
blev da ogsaa begrunnet med, at den
selvskrevne mann i øieblikket ikke var
aa finde. Forhaabentlig viser den rette
sig, naar Bjørnson ved slutten av
festsæsonen trekker sig tilbake, 65 aar
gammel og med rett til en pensjon, som
han ærlig fortjener.
Nationalteatret har vært saa heldig
aa beholde de fleste av de ypperlige
kunstnere fra innvielsesaarene; av nye
som er kommet til, maa særlig nevnes
den fremragende karakterskuespiller Stub
Wiberg — ellers har fornyelsen av
personalet vært et svakt punkt. I den
eiendommelige og pikante Gerd Egede-Nissen
mente man aa skulle faa en fremtidig
kvinnelig kraft ved teatret, men hun forlot
y
Ingolf Schanche i Sangen
om F t o r e ns.
efter faa aar ialfall foreløbig scenen.
Gerda Rings fine og personlige talent og
Karin Meyers friske naturlighet staar
for øieblikket uten noget motstykke blant
teatrets mandlige ungdom.
Sammenligner man festforestillingerne
for 25 aar siden med de beste av
Nationalteatrets forestillinger i disse siste
aar, er der al grunn til aa giede sig.
Høidepunktene er fremdeles de aftener,
hvor Johanne Dybwads geni naar sin
største utfoldelse, og man forstaar, hvor
kunstnerisk ansporende det har vært for
teatret at denne store skuespillerinde
gjennem alle disse aar trofast har holdt
485
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
