Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Fridtjof Nansen. Av W. Werenskiold
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
W. Werenskiold
sändt i London, men i 1908 søkte han
sig tilbake til universitetet. Under
verdenskrigen så han klarere enn nogen i
Norge, hvordan det vilde gå, og han
pekte i en tidskriftartikel på visse
overhengende farer for landets forsyning, og
på de foranstaltninger som måtte til for
å overvinne vanskeligheterne:
rasjonering av mat, o. s. v. Vore
professionelle politikere mødte disse forslag med
hån, en av dem sagde at den besste
rasjonering var »magamålet»; allikevel
blev de snart efter nødt til å
gjennemføre de samme forholdsregler, tildels
med Nansens egen bistand -— han reiste
som forhandler til Amerika for å slutte
overenskomst om landets forsyning.
Efter krigen var der uhyre vanskelige
problemer som måtte løses på en eller
annen måte, hvis ikke massevis av
mennesker skulde gå tilgrunne. På begge
sider av den russiske grensen fandtes
mange hundrede tusen krigsfanger, som
skulde sendes hjem. Nansen organiserte
dette arbeide, og i løpet av nogen
måneder blev 450,000 slike krigsfanger
hjemsendt —- nogen over Vladivostok. I
slike tilfelder er undertiden de formelle
vanskeligheter værre å overvinne enn
de rent praktiske, men det gik bra. I
1921 organiserte Nansen kampen mot
hungersnøden i Rusland, som
overkom-misær for en internasjonal
sammenslutning hvor blandt annet 14 regjeringer
var repræsenteret. Nansen reiste selv
gjennem de pest- og tyfusbefengte strøk,
fik tog til å gå, sendte nogen hit, nogen
dit, og administrerte det hele; det
lykkedes å redde henimot.2 millioner
mennesker fra å sulte ihjel.
Like forferdelig var situasjonen efter
grekernes ulykkelige krig i Lilleasia;
i V2 million flyktninger måtte føres ut av
landet og anbringes som kolonister i
Thrakia og Makedonia, det var folk som
ikke hadde annet enn de filler de gikk
i; op i dette kom så flyktningerne fra
Wrangells hær, som også skulde
hjelpes. Alt dette skulde Nansen greie
med; dertil har han reist i Armenia for
å undersøke muligheterne for å få dette
ruinerte land på fote igjen. Det er en
slags trøst, at eftersom nedgangen,
forfaldet og elendigheten i disse land først
og fremst skyldes menneskenes
virksomhet, så er det mulighet for at
menneskene også kan rette på forholdene igjen.
Nansen erhvervet sig på den måte en
meget stor internasjonal posisjon; men
hans forsøk på å forstå og på å finne gode
sider også hos bolsjevikerne i Rusland
vakte adskillig bitterhet, først og fremst
blandt de russiske flyktninger. Men disse
har han også forsøkt å hjelpe til
levebrød i Europa.
Overfor resultaterne av dette arbeide,
å redde flere millioner mennesker fra
død og elendighet, må enhver kritik
forstumme. Da han fik Nobels
fredspris i 1923 for sit menneskekjerlige
arbeide, gav en dansk mann, Chr.
Erichsen, en like stor sum. En
vakrere og tillike mere anvendelig hyldest
kunde hans virke neppe få, enn ved
denne spontane gåve. Altsammen gik
til hjelp for landsflyktige stakkarer ute i
verden.
Överallt anerkjennes nu Fridtjof
Nansens enestående evner til å erkjende og
overvinde vanskeligheter, til å organisere
og gjennemføre nesten uoverkommelige
foretagender. Der er kun ett sted hvor
man ikke har bruk for denne fødte leder
og administrator; ett land har ingen
anvendelse for hans organisatoriske evner.
Dette land er Norge.
618
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
