Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Norske romaner og noveller. Av Charles Kent
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Charles K e n t
Naturligvis — også Falkberget er barn
av sin tid, og han forherliger ikke som
Homer eller de islandske sagamenn fortrinsvis
den krigerske bedrift. Men han bruker den
iallfall til bakgrunn for den egentlige
handling. Hans romanverk1 foregår i de første
år efter Den store Nordiske Krig, og alle
hans personer har på en eller ånnen måte
sitt merke av den, mange har også gjort
krigstjeneste selv, således de jæmter som
danner midtgruppen i romanens store
persongalleri.
Med stor kunst har Falkberget vist
forskjellen på overklassens og bøndernes syn
på krigen. »De konditionerte» har den
klassiske beundring for krigens eventyr, for
tapperhet og ridderlighet også når den finnes
hos en fiende. Og de kan derfor se med
velvilje på jæmtene som nu søker sitt brød
ved Rørosgrubene, men som engang
kjempet med ved Narva og Pultava. Bønderne
derimot ser på en gang mere realistisk og
mere lidenskabelig på krigen. Krigen er
manndrap og plyndring — men vekker
derfor også hevnlysten tillive i det primitive
bondesinn. De døde krever hevnen, — og
de efterlevende kan derfor bare med den
største overvinnelse tåle de tidligere fiender
i sin nærhet.
Men det er, som sagt, bare i bakgrunnen
at krigen merkes. Det er en ånnen krig som
forherliges i »Christianus Sextus»: Kampen
for brødet. Jæmtene, de avtakkede soldater,
bønder og torpare, går over fjellet til Norge
ikke på noget hærtog, som da de fulgte
Armfelt til Trondhjem nogen år i forveien,
men for å erobre det daglige brød. Og på
Røros er det daglige brød hvad alle
ten-ker på. Vi får nok høre om enkelte som
stiler høiere, om en kamp for rikdom og makt
og ære: det er bergløitnant Deppe som har
satt igang gruben ved Sandkjønnan og som
derved kommer i strid med Røros
kobberverk, dets direktør på Bergstaden og’ dets
mektige participanter i Trondhjem.
Men denne strid om rigdom og makt blir
bare et sidemotiv i Falkbergets epos; det
som i første rekke fanger hans interesse er
ikke hvordan »Tvedrakten skilte hærkongen
Atrevs’ mektige søn og den stolte Akh
il-levs», men hvordan storfolk og småfolk
kjenner sig som ett i kampen for
eksistensen. Hos Hesiod synger muserne om »Gu-
1 Christianus Sextus: De første geseller. 1927.
I Hammerens Tegn. 1931. H. Aschehoug & Co.
denes udødelige gaver og menneskers
trengsel». Det er først og fremst sangen om
menneskenes trengsel, Falkberget har hørt.
Når den fortid han beretter om allikevel blir
en heroisk tid, er det fordi han lar den store
trengsel føde den store følelse. Trengselen
er det som lar den gamle trænsoldat vandre
over fjellet fra Ref sund Socken i Jæmtland
til Røros for å vinde brødet til sin kvinne
og sin datterdatter; og den lar ham året
efter vende hjem samme besværlige vei for å
hente dem. Trengselen gjør en försupen
klokkerpilt av den enbente dragon Brodde;
men da han hinkende på sin krykke slår
følge med gamle trænsoldat Tol og lille
Gø-lin over fjellet til Norge, og Tol dør
underveis, er det også trengselen som lar den
fordrukne invalid kjenne ansvaret for
pikebarnet, og ansvaret gjør ham til et nytt
menneske, en omtenksom og god forsørger, og
dessuten påny til det stykke av en kavaler,
som avdøde oberst Oxenstierna hadde
op-dratt sin oppasser til.
Så kommer budskapet fra Trondhjem:
»Kåppåren faller: tomme kornmagasiner i
Trondhjem!» Og hvad det bud vil si, vet
alle. Så godt vet de det, at om nogen var
kommet og hadde sagt: »Det er ikke sant;
vi får bare krig og pestilenz!» —■ da vilde
alle ha gått til sitt arbeide med lettet sinn.
Men da ser vi også bergløitnant Doppe og
hans formuende hustru og hans arbeidsfolk
finne hverandre til rådslagning og beslutte
sig til å fortsette driften, tross alt. — -—■
Omkring hovedmotivet i boken slynger
sig mange sidemotiver, alle de fire temaer
som man har rett til å kreve av den ekte
episke poesi, klinger med: elskoven,
kampen, døden og det som er større enn døden.
Å gjøre rede for det altsammen er
ugjørlig i en kort anmeldelse. Hver enkelthet er
besjelet av forfatterens entusiasme for sitt
emne, av den strøm av episk liv som går
gjennem hele verket; og den i beste forstand
romantiske henførelse som Falkbergets
historiske diktning er inspirert av, lar heller
ikke leseren kold: han inspireres med
forfatteren, han løftes for et øieblikk til den
heroiske tidsalder og får virkelig noe å vite
om gudernes udødelige gaver og
menneskers trengsel.
I fru Ingeborg Møllers nye roman1 er
1 Vaarfrost. En romantikerskjebne. Gyldendal,
norsk forlag.
458
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
