- Project Runeberg -  Ord och Bild / Fyrtioförsta årgången. 1932 /
626

(1892-1951)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolvte häftet - »Et kongelig sinn». Hundredåret for Bjørnstjerne Bjørnsons fødsel. Av Ronald Fangen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ronald Fangen

kurrent -—, som forøvrig sikkert mere enn
én gang har irritert ham sterk?

Grunnlaget er skrøpelig nok, —-
forså-vidt som jeg ikke engang har sett
Bjørnson, hans »kongehode», eller hørt ham tale
og henrive menneskemengder. Min eneste
oplevelse av Bjørnson var hans død. Jeg
husker den uhyre spenning hvormed man
mottok telegrammene fra hans sykeleie i
Paris; selv bodde jeg dengang i
rekonvalesens på høifjellet hvor vi først fikk
morgenavisene langt ut på eftermiddagen;
det kunde jeg ikke vente på (og radio
hadde man ikke dengang) så jeg hadde
ordnet mig med en avis i Kristiania som for
mine skolegutt-lommepenger skulde sende
mig et iltelegram når Bjørnson var død.

»Når han tier blir det tyst», hadde
Hamsun skrevet i hyldestdiktet til 70-årsdagen,
og slik føltes det utvilsomt av hele vårt
folk, i bokstavelig forstand »fra piken med
flette til oldingen krum over stav». Han
var »Norges ukronede konge», det
mektige uttrykk for dets vesen og liv, og da
hans båre en vårdag kom hjem fra Paris
på norsk krigsskib, hilst med kongesalutt
fra Akershus, da virket det som en
selvfølge; det var den takk og hyldest man
skyldte ham.

Men som sagt: jeg har hverken sett
ham eller hørt ham. Den generasjon jeg
tilhører var for sent ute til det. Vi kom
tidsnok til å treffe generasjonen efter
Bjørnson: Heiberg, Nils Kjær, Sigurd
Bødtker, Gerhard Gran, —- en generasjon
i norsk literatur som også, de aller fleste
av den, er gått til sine fedre.

Denne generasjonen, som vokste op og
utfoldet sig i skyggen av Bjørnson og hans
store samtidige, var ikke utelukkende så
begeistret for den allvidende og
allestedsnærværende landsfader. Hamsuns varme,
ubetingede beundring blev ikke delt av
alle hans samtidige, tvertimot: man ergret
sig over ham, Heiberg var som bekjent
stadig i polemik med ham, persiflerte ham

i skuespill, formet slagordet »Ibsen, men
Bjørnson» o. s. v. Nu berodde denne
Heibergs motstand på en utpreget
temperaments forskjell: for de andres
vedkommende stakk den ikke så dypt. Nils Kjær f. eks.,
som også et par ganger brukte sine
flunkende polemiske vaaben mot Bjørnson,
beundret ham i virkeligheten sterkt. Det
fortelles at den kveld da dødsbudskapet kom
fra Paris var det møte i
Kunstnerforeningen, •—- som sedvanlig stort symposion. Det
blev dødsstille, — intil Nils Kjær, som
vaiet muntlig geni, reiste sig og holdt en tale
om den døde som det ennu går frasagn
om. Man visste det jo allikevel: det
vaiet genialt menneske, et kongelig sinn som
var forsvunnet fra norsk liv. Man kan
forøvrig vanskelig finne et sterkere uttrykk
for Bjørnsonbeundring enn det Nils Kjær
gav i en anmeldelse av Heibergs »Kong
Midas»: »Forholdet mellem de to
skribenter var som bekjendt bestandig spændt,
omtrent som forholdet mellem fossen og
laksen, og man fik det indtryk, at
ingensteder trivedes Heiberg bedre end i de
Bjørnsonske katarakter. Han svam i
Bjørnson som i sitt element, og fik
udfolde al sin glans og kraft og smidighet
som polemiker mot trykket av den andens
ugjendrivelige mengde ... Og fossen den
blev ved at dure ...»

Men altså: for den som ikke har oplevet
Bjørnson blir opgaven den å begrunne
hvordan man i hans diktning, taler, breve
og hele hans livs historie finner det bevist
at Ibsen hadde rett, at denne dikter og
folkehøvding med vimpelnavnet hadde »et
kongelig sinn».

II.

Bjørnsons dikteriske produksjon er
kolossalt stor og den er den dag idag kolossalt
populær; den folkeutgave av hans verker
som er kommet nu i anledning
hundreårsjubileet går i ett oplag på 70,000
eksemplarer; det er vei ikke langt fra verdens-

626

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 14:03:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1932/0686.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free