Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolvte häftet - »Et kongelig sinn». Hundredåret for Bjørnstjerne Bjørnsons fødsel. Av Ronald Fangen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ronald Fangen
et ildelydende ord — en måteholden mann.
Han hadde den ideelle likevekt. Han
forstrakk sig ikke, eiet ingen lengsel mot det
»grenseløse», hans følelser hadde konkret
stoff og gikk klare veier. Han var født
på en fattig prestegård i fjellbygden og
han vokste op i Romsdalen, men
oplevelsen av den ville Romsdalsnaturen blev for
ham en skole i selvtugt og viljekraft og
avsatte ingen ødslighet, ingen angst i hans
natur, ingen grublen i hans tanke.
Det koster inunder så høie hvælv
en langsom kamp for at føie sig herre ...
Det koster; —- men den som kan det, blir månd.
Jeg ved det, det går an.
Ibsen, som var fra en kystby, hadde jo
som bekjent tidlig i sitt liv et møte med
norsk høifjell og vestlandsfjordene, — det
blev en oplevelse som har preget hele hans
diktning. På høi fjellet tumler Per Gynt
sig, lever i kolossale fantasier og løgne,
uthulet av en så altfor overvældende
natur, — og i trang vestlandsfjord hevder
Brand sig i den kamp som krever intet
eller alt, — begge steder behovet for det
grenseløse. Bjørnson eier ikke noget av
det, intet har sikkert vært ham fjernere
enn å forme typer som Per Gynt og
Brand. Han har aldri oplevet dem, aldri
tenkt dem, det ekstreme var for ham
ufruktbart, han skulde ikke dit for å prøve
spennvidden i sin tanke Og få et fritt
utsiktspunkt til livets foreteelser: han hadde
best overblikk når han stod midt oppe i
tingene. Han visste det selv og la ikke
skjul på det. De er typiske og sier alt de
små improviserte diktene han skrev
sommeren 1896 da han hadde vært på
høi-fj ellet. Først på Grjotli:
Idag så jeg høi fjeld med bræ i brynet,
i gråkold klarhet og frøs ved synet.
Men då han kom nedover igjen til
fruktbart land:
Bort fra det ville og magre,
sig selv fortærende.
Hjem til det milde og fagre,
os alle ernærende.
Altså: Midtpunktsøkende, redd for
ytterligheter, i pakt med alt fruktbart liv,
glad i mennesker, konkret og nærværende ;
kan en folkefører, en folkelig dikter ha
bedre, lykkelige forutsetninger?
Og derpå kan man i fleng regne op en
hel del ting: hans humor, som både var
drøjt, djervt og forsonlig, elskelig, hans
fryd over slagsmål og kamp sammen med
hans evne til å rense sig for bitterhet,
hans tillitsfullhet, hans familieglede (han
opfattet jo i store stunder hele folket som
sin familie), hans evige optimisme. Her
har man så nogenlunde de viktigste
bestanddele i Bjørnsons konstitusjon, som
bestemte arten av hans geni og som var
forutsetningen for hans mektige
produktivitet og livsutfoldelse.
IV.
Men disse egenskaper hos Bjørnson
betyr i grunnen at han var et uproblematisk
menneske. Man protesterer antagelig mot
det, hans og de samtidige dikteres navn
er i den almindelige bevissthet uløselig
knyttet til problemer, ingen av dem, heller
ikke Bjørnson, var upåvirket av det
Brandeske krav: at diktningen skulde sette
problemer under debatt, ■—- og det er
uimotsigelig at Bjørnsons diktning gjør det —
praktisk tait hele veien. Allikevel står det
fast at Bjørnson var en uproblematisk
mann. Problemene lå ikke i hans natur,
de var ikke hans; han gjorde dem til sine.
Portrettene på maleriet neste side: Lengst t. h. Bjørnstjerne Bjørnson, derefter, i den
rekkefølge de sitter ved bordet, fru Caroline Bjørnson, maleren P. S. Krøyer, teaterchef Bjørn
Bjørnson, fru Bergliot Ibsen f. Bjørnson, fru Dagny Langen f. Bjørnson, forlæggeren Langen fra
München, kunstneren Steinlen fra Paris, massören Berg fra Paris, direktör Einar Bjørnson
(stående), statsråd Sigurd Ibsen, fröken Nilsen, gårdbruker Erling Bjørnson, fru Oselio
Bjørnson och fru Elisabet Bjørnson f. Langen.
630
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
