Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte häftet - Nordmenn og norsk språk i Amerika. Av Didrik Arup Seip
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Didrik A r ii p S e i p
særlige organer for en slik kultur i
skoler, kirkesamfund, bygdelag o. s. v.
Med rette har nordmenn i Amerika
anket over at vi her hjemme har tatt alt for
lite hensyn til utvandringen og de
utvand-rede nordmenn når norsk historie og norsk
kultur i det 19de hundreår er blitt
skildret. At så mange nordmenn har forlatt
fedrelandet på så kort tid — bare det
faktum har formet livet anderledes for dem
som blev igjen. Når en har bodd i en bygd
som i store mengder sendte sin ungdom
over havet, har en også fått et inntrykk
av hvordan nybyggerlivet på prærien eller
oppe i skogene i Nordvesten har gitt dem
som blev igjen hjemme i Norge, impulser
utefra. Ikke bare dollarsedler kom tilbake
over havet til hjelp for et fattig hjem,
men også beretninger om livet der over.
I mangt et norsk bondehjem så jeg i
slutten av forrige hundreår den
norsk-amerikanske avis »Decorah-posten» med dens
»familieblad»-tillegg »Ved Arnen».
Mangen norsk ungdom fikk gjennem dette
bladet kunnskaper og impulser av verdi
for livet.
Når så utvandrerne kom hjem på besøk
eller for alvor vendte tilbake, tok de med
sig kunnskaper om andre livsformer enn
de som var kjent i bygdene hjemme. De
hadde lært ny bygningsskikk, ny mat, nye
klær, nye arbeidsmetoder å kjenne. Hvad
Norge på denne måten skylder nordmenn
i Amerika, er det sikkert vanskelig å få
greie på i enkeltheter. Men i store drag
vil vi nok kunne konstatere det.
Og selve det norske samfund i Amerika
bør ha sin plass der hvor norsk
kultur-utvikling blir skildret. Det er lett nok å
tale om fersk og ny kultur. Bortsett fra
at en fersk kultur også kan ha sin charme,
er det beundring en først og fremst blir
fylt av når en ser det som er nådd på
2—3 mannsaldrer i Nordvesten. For 70—
80 år siden var det enda prærien som
dominerte i stater som Wisconsin og Min-
nesota. Så sent som i 1870- och
1880-årene blev Dakota-statene kolonisert. Nå
er jorden dyrket og farmer med haver
anlagt; millionbyer med alle organer for
den moderne kultur fins der indianerne
for 2—3 mannsaldrer siden levde sitt
primitive liv. Ferskheten er naturnødvendig i
et slikt nytt samfund. Den forstår vi, den
kritiserer vi kanskje stundom, men blir
oftere charmert av den. Og det som er
utført, imponerer oss.
Det var beundring for det mine
lands-menn i Amerika har utrettet i selve
land-nåmstiden jeg blev fylt av, da jeg for litt
over et år siden gjorde en reise med en
Ford-bil gjennem det »norske» Amerika.
Og det er beundring som fyller oss når vi
leser våre utvandreres historie. Jeg vil
gjerne her peke på den ypperlige
fremstilling av nordmenns landnåm i Amerika
vi nylig har fått i Theodore C. Blegen’s
verk »Norwegian Migration to America
1825—1860» (Northfield, Minnesota, The
Norwegian-American Historical
Association; 1931). Ved lesning av Blegens verk
får vi et sterkt inntrykk av att
utvandrerne selv vokste med de opgavene de
møtte. De nye vilkår skapte en sjelelig
ekspansjon for de enkelte. Både åndelig
og materielt kom de i rummeligere
forhold, enn bygdemiljøet i Norge hadde
kunnet skape.
De hadde ingen »egyptiske kjøttgryter»
å lengte tilbake til, og det bygdesamfund
de hadde forlatt, hadde tross sin enkelhet
hatt ikke ubetydelige klassemotsetninger.
Tjenerne har det »som Herrer i Norge»
skriver en utvandret vosse-bonde hjem fra
Chicago i 1841. Samtidig skriver en pike
fra Voss, som var blitt gift i Chicago:
»De Folk i Amerika ere saa meget
simplere end i Norge her er ingen Forsiel paa
Høie eller Låve verken i Mad eller
Klæder Seng eller Sæde, Tienneste Piger ere
lige saa vel agted som Madmoren. Jeg
synes for min Deel at Tieneste Piger ha-
254
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
