Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Fra Baghahus slott til Bohus fästningsruin. En nordisk middelalderborgs utvikling. Av Gerhard Fischer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gerhard Fischer
Kolbjørn Gerst høvedsmann på borgen i
1441. Selv ikke da de tre riker for en tid er
forenet, blir svenske menn fri for tollen
til Båhus. Dette ansås endog for så viktig,
at det var inntatt blandt vilkårene for å
gi Kristofer av Bayern Sveriges krone.
Men kongen svek sitt løfte.
Vi er nu kommet til det tidsrum, da
Sverige legger grunnen til sin store
nasjonalt selvstendige utvikling. Også Norge
blir grepet av denne bevegelse, men
makter ikke å føre den igjennem. Ennu hevder
dog det norske riksråd kravet om å ha
norske befalingsmenn på sine borger. Og
da kong Kristian I en tid har satt sig
utover dette, lar riksrådet i 1482, ved
begynnelsen av kong Hans regjering, Båhus
beleire og setter sin vilje igjennem.
Fra nu av og utover hele 1500-tallet
følger de krigerske begivenheter slag i
slag. Ofte ligger Båhus i centrum av striden.
Like ved århundreskiftet bryter det bitre
fiendskapet mellem Knut Alvsøn og
Henrik Krummedik ut i åpen kamp. Båhus
beleires, men Krummedik får i tide
und-setning av den unge prins Kristian. 30 år
senere drager Kristian II igjen mot Båhus,
men denne gang som angriper. Efter et
uhyggelig dramatisk herskerliv, forjaget og
landflyktig, søker han å få tilbake
idet-minste ett av sine riker. Vi vet, hvor
dårlig det lyktes. Båhus holdt stand, og
utenfor Akershus ser vi en nedbrutt mann
stige ombord i det danske skib som skal
føre ham til 27 lange års fangenskap.
Den tid som nu følger står i den
Lutherske reformasjons tegn. Kirker og- klostre
rives. For borgene får dette den
betydning, at store masser av bygningssten slepes
dit fra de ødelagte geistlige byggverker.
Båhus får sten fra Kongehelle og senere
også fra Dragsmark kloster og befestes
sterkere. Dette kan også vei trenges under
den veldige påkjenning borgen blir utsatt
for under syvårskrigen i 1560-årene. Ar
efter år sender kong Erik XIV sine hær-
førere mot Båhus. Tungt artilleri kjøres op
på berget Fontin i nord for borgen — et
intenst bombardement begynner. Svære
murmasser styrter nedover de steile
berg-skrentene på nord- og vestsiden — tak og
tårn skytes ned. Det er middelalderborgen,
som får sin dødsdom, men den makter enda
sin opgave. Tredje året ser det ut som
beleiringen skal lykkes. Stormen på
Rødetårnet 26. mars 1566 er vei den
uhyggeligste og mest dramatiske episode i hele
borgens krigshistorie. Tidlig om
morgenen går svenskene til storm. Gjennem en
bresje i muren trenger de inn i tårnet —
seiren synes vunnen —- da med ett hele
tårnet springer i luften og angriperne
slynges utover. Relieffet på Fredrik II’s sarkofag
i Roskilde domkirke (s. 291) gir oss
situasjonen i det øieblikk, da Jens Ulfstand
lar tårnet sprenge.
Også senere stormangrep mislykkes.
Middelalderborgen har stått sin prøve, men
dens saga er ute. Nedstyrtede grusmasser
dynger sig op langs de mektige murene. Og
da borgen reiser sig igjen, er det som
re-nessanseslott, omgitt av de moderne
befestninger som tidens nye krigskunst
krever. Hovedarbeidet er selvsagt de nye
bastioner, men også selve slottsfirkanten
moderniseres. Og omkring 1650 har Båhus
fått det utseende som vi kjenner så godt
fra Dahlbergs tegning utført like efter
Roskildefreden i 1658. Dette år betegner
det største vendepunkt i den gamle
kongeborgs politiske historie. Båhus blir svensk
festning, grensen flyttes nordover, og
betydningen som grenseborg er forbi.
Ennu en gang — 20 år senere — ser
vi angripere foran Bohus, som festningen
nu kalles. Det er nordmennene under
Gyldenløve, som håper å vinne tilbake det
tapte land. Et underlig skjebnens spil lar
just denne Kristian IV’s sønnesønn bringe
■ den voldsomste ødeleggelse over sin
farfars vakre slott. Et forferderlig
bombardement velter nye rasmasser utover berg-
292
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
