Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Fra Baghahus slott til Bohus fästningsruin. En nordisk middelalderborgs utvikling. Av Gerhard Fischer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gerhard Fischer
Bohus. Tegning ijij.
op om de forrevne murene, en
eiendommelig kontrast mellem idyllen og livets
hårdeste virkelighet.
I store drag har vi nu fulgt borgens
skjebne helt frem til vår egen tid. Vi har
sett viktige episoder av Nordens historie bli
utspillet her i de omstridte grensetraktene.
Men først utover fra tiden omkring 1600
gir de literære kilder og det bevarte
billedmateriale oss sikre holdepunkter når det
gjelder festningens utseende. Vi kan i hvert
fall i hovedtrekkene følge anlegget av
bastionssystemet og ombygningen av
byg-ningsfløiene i hovedborgen. Syvårskrigens
sørgelige erfaringer hadde noksom vist,
hvor nødvendig det var å holde angripere
på større avstand og i det hele bygge
forsvaret på mere moderne prinsipper.
Artilleriets utvikling gjorde nytten av selv
ganske sterke ringmurer og tårn temmelig
problematisk. Særlig Fontinberget langs
nordre elvarmen, som tilmed var høiere
enn festningsholmen, lå truende nær.
Utenpå nordre ringmur blev derfor lagt et
kraftig forsvarsverk med kassematter, »Den
store rundel» eller »Platformen» (senere
»Øvre Platt») og videre mot nordøst blev
skutt frem to bastioner, »Hatten» (»Nedre
Platt) og »Skarpenord» med en stor damm,
»Vandkunsten», innenfor. Mot syd var det
ikke nødvendig å gå så langt frem, så her
springer »Våghals» og »Munken»
(»Kyrko-hørnet») bare 20—30 m. fremfor den gamle
ringmuren (se planen s. 295).
Stort sett blev hele dette omfattende
be-festningsarbeide utført i årene nærmest
omkring 1600, visstnok i det vesentlige efter
Stenwinckels planer. Men enda var
vestsiden og opgangen fra byen lite beskyttet,
og omkring midten av århundret, efter
beleiringen i 1645, blev her lagt to
uten-verk, et høiere som senere er delt i to og
kailes »Alarmposten» og »Blokkhusposten»,
og et lavere, »Halvmånen» eller »Zwingeln».
Hermed hadde festningen fått den
utformning som vi kjenner fra så mange senere
planer og som tross ali nedrasning enda er
fullt synlig. I vårt århundre har man søkt
å stanse forfallet ved omfattende
påmu-ringer av ny skallmur, og dette arbeide
pågår fremdeles.
Også selve slottet blev adskillig
ombygget efter syvårskrigens ødeleggelser.
Sarkofagrelieffet i Roskilde gir oss det eldste
bevarte billede av borgen. Det er
utvilsomt utført efter en skisse tatt på stedet,
antagelig omkring 1580. Konungahelle er
enda ikke flyttet op på holmen, men vi ser
tydelig begge elveløpene, og selv den lille
Tyveholmen med galgen er nøiaktig
angitt, så standpunktet må være oppe på
294
V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
