Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Fra Baghahus slott til Bohus fästningsruin. En nordisk middelalderborgs utvikling. Av Gerhard Fischer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gerhard Fischer
måtte vike for Geelkercks mektige
arsenalbygning. Men enda ser vi nede i grunnen
i dennes østligste rum (»Mors mössa») det
utvendige sydøstre hjørnet av det gamle
»Svenhalstårnet», og kanskje er også
endel av dettes murverk bevart opover i
de nyere murene. Men da jeg ikke har fått
undersøkt dette tilstrekkelig enda skal jeg
ikke komme videre inn på det. Det samme
gjelder det sydvestre tårnet »Mors hette»,
men her vil jeg gjerne nevne et fund i
vestre ringmur som kan kaste nytt lys
over denne detaljen i den oprinnelige
borgplanen.
Ser vi på planen av »Gamla magasinet»
så er det naturlig å tro at det lille
»arckelliet» som ligger så underlig
inneklemt mellem kirkens nordgavl og
»Kiörkio-tornet» kan være rester av det gamle
hjørnetårnet, og det har også vært antatt.
Nu viste det sig da endel av de høie
ras-massene i disse rummene blev utgravd, at
der i ringmuren bak det utbrutte hvelvet
i underste arkelirum var bevart et hugget
og faset døranslag som må ha sittet i
nordre ytterflukt av det gamle tårnet.
Og da bunnen i denne døråpningen synes
å ha ligget omtr. 3 m. over gulvet i
kirke-fløien nordenfor, har den efter ali
sannsynlighet ført ut til vektergangen langs
vestre ringmur. Hermed skulde vi ha et
bra holdepunkt for tårnets plasering, 2—
3 m. lengere syd enn før antatt, og
ten-ker vi oss at det har vært omkr. 8 m. i
firkant utvendig skulde det sydvestre
hjørne komme omtrent midt i det senere
runde »Kyrktornet». Men da der enda
ikke er gravd ordentlig i dybden i hele
dette parti, og vi heller ikke er kommet
ned på rester av den oprinnelige ringmur
mot syd, er det sikrest å avvente
nærmere undersøkelser her, så de innprikkede
linjer på oversiktsplanen er bare en
foreløbig antydning.
I vestfløien skal vi nærmest feste oss
ved portbygningen i midten, som utvilsomt
for en vesentlig del tilhører det oprinnelige
anlegget. Også ved utgravningen av
kirke-fløien sønnenfor kom riktig nok frem endel
detaljer av interesse, bl. a. rester av
øst-veggen i en tidligere bygning, men
forøvrig gikk arbeidet her ut på å klarlegge
hvad der var tilbake av selve kirken og
de tilstøtende rum som vi kjenner fra en
plan av 1781 (s. 299). Heller ikke
gravningen i partiet nordover til Fars hatt,
»Kommendantsbyggnaden», ga noget
vesentlig bidrag til borgens eldste
bygningshistorie utover den iakttagelse at der
innvendig på ringmuren var bygget flere
nyere murskall, og at vi således visstnok
i slottets vestside stort sett har bevart
den eldste ringmuren, selvom skallene
delvis er adskillig ommurt. Nogen eldre
murrester like øst for bygningen blev der
ikke anledning til å få undersøkt
ordentlig, men her må en forsatt gravning
imøteses med adskillig spenning. Forøvrig blev
frilagt større partier av hvelvede kjellere
fra den seneste bygning, som tilslutt var
opdelt i en mengde små rum (se planen
s. 299), en innredning som har lite å gjøre
med den tidligere slottskarakter.
Et problem som krever sin løsning er
at østmuren i denne bygningen dekker
for en middelalderlig døråpning i
portbygningens nordmur. (På planen fra 1781 er
den tegnet som en nisje). Denne
forholdsvis rikt profilerte portal, som mot
portrummet har en rekke fasede avsatser i
tegl, må oprinnelig ha ført inn til et
større rum nordenfor. Dette må ha vært
bredere enn den senere bygningen, men
østveggen i denne eldste slottsfløien har
det enda ikke lykkes å finne sikre spor av.
I det hele er portbygningen et av de
interessanteste ledd i den gamle
borgplanen. Jeg har sant å si lenge tvilt på
at vi her virkelig hadde den eldste
hovedinngangen til slottet. For det første virket
ytterporten i ringmuren ikke oprinnelig,
da der var et annet og tydelig senere
306
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
