Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Åttonde häftet - Et tre-år i norsk skjönnlitteratur. Av Eugenia Kielland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Eugenia Kielland
Sigurd Hoel.
»Veien til verdens ende» gir en fremstilling
av en gutts indre liv fra tre-årsalderen og
frem til han er femten. Boken går ut fra den
programmessige opfatning av barndommen
som en ulykkelig tid og stemmer også ellers
godt med den Freudske barnepsykologi. Men
de rent personlige erindringsbilleder har på
alle vesentlige punkter fått overtaket over
teorien, og har hos forfatteren utlöst en fri
dikterisk virksomhet som gir de smukkeste
resultater. Der kan være innvendninger å
gjöre — fremstillingen er alt for
sammenhengende til å gjengi et barns spredte
in-trykk av livet, den filosofiske fireårings
betraktninger over begreper som tid og
sted er höist usandsynlige etc. etc. Heller
ikke er det vanskelig å peke på forbilleder
og påvise hvordan f. eks. det virkningsfulle
middel gjentagelsen, som barnet klynger sig
til for ved dens hjelp å klare sine begreper,
er direkte overfort fra angelsachsisk
litteratur. Men det betyr altsammen lite mot den
rigdom av fantasifulle og intimt fölte billeder
fra barnesindets område som forfatteren
har gitt i denne boken. Der er avsnitt,
f. eks. det lille kapitel om Anders som gikk
til Gud for å klage, som i den enkle
fremstilling virker som den skjæreste poesi, og
der er de ypperlige beretninger om hvordan
Anders hugger ved med vesleöksen eller
om hvordan den onde Albert drukner
gje-tekiddet — begge fulle av fin psykologisk
innsikt og dikterisk intuisjon. Det er
interessant å notere hvordan Sigurd Hoel,
representant for kollektivismen og det »sociale» syn,
först ved så sterkt personlige incitamenter
som egne barndoms- og ungdomserindringer
inspireres til å yde sitt beste. Egnet til å
forbause er det at Hoel i denne boken om
barnet har satt det aktuelle spörsmål om
barneseksualiteten helt ut av betraktning.
Det kan vei kanskje ha sin grunn i en viss
lyst til ikke å gjöre det som alle venter at
han skal gjöre; eller det kan ha sammenheng
med den sterkt reserverte holdning
forfatteren inntar når det blir spörsmål om å
utlevere sig personlig. Forövrig har vi i
denne liksom i fru Undsets erindringsbok,
rik anledning til å studere oprindelsen til
og utviklingen av de egenskaper vi allerede
kjenner hos den ferdige forfatter.
Et supplement og på en vis også et
korrektur til Hoels barneskildring yder Aksel
Sandemoses samtidig utkomne »En
flyktning krysser sitt spor». Aksel Sandemose er
oprindelig dansk og hadde utgitt en del böker
i Danmark för han flyttet sig og sin produksjon
over til Norge hvor hans slekt har rötter.
Hans förste bok på norsk var fortellingen
om en ung mann som begår mord på en
höit beundret kammerat. »En flyktning» gir
forhistorien og forutsetningene for denne
handling i en inntrengende analytisk
fremstilling av hovedpersonens barndom. I enda
höiere grad enn Hoels bygger boken på
Freuds opfatning av barndommen som en
ond og fæl tid som man må se tilbake på
med avsky og anklage — gjör man ikke det
er man både feig, uærlig og især
umoderne. Det er karakteristisk at Sandemose i
dogmatisk freudianske kretse er blitt hårdt
bebreidet at han har gitt en sympatisk
fremstilling av sin far! Forfatteren har
valgt jeg-formen for sin fremstilling; med
hensynslos åpenhet meddeler dette jeg sine
tidligere oplevelser, isprengt med
kommentarer ut fra hans senere forståelse av dem.
Mange av disse beretninger er på en
næsten genial måte avslörende og gir glimt
inn i underbevissthetens mörke av sjelden
rekkevidde. Angrepene på miljöet, et ondt
og snevert småbymiljö, har en etsende
bitterhet. Truende står omgivelsene mot
den unge som er i vekst: Du tror vei ikke
436
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
