Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Av det norske jordbruks ophav. En skisse. Av A. W. Brøgger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. W. Brøgger
Og innenfor de samme områdene har også
sauen og geiten sitt ophav.
Borte i traktene av Eufrat, der hvor elven
forlater fjellene og styrter ned i den
mesopotamiske sletten, der utviklet disse
grunnleggende sivilisatoriske faktorer sig for
7—8 ooo år siden. Kultiveringen av bygg
og hvete, temning av okse, sau og geit,
slipning av stenredskapene, keramikkens
eldste utformning, opfinnelsen av
spinning og vevning, opdagelsen av metaller
som kunde smeltes og stöpes, og endelig
faste boliger, den eldste arkitektur.
Först i tredje årtusen för Kr. kommer
spredningen av korn og husdyr til de
europeiske land. Det skjer på to veier. Den
eldste og betydningsfulleste går fra
Svarte-havskystene op til Donau, den elven som
har spilt hovedrollen i oldtidens Europas
sivilisasjon. Den andre er sjöveien ut
Middelhavet til de vest- og nordeuropeiske
land, en vei som på andre måter har vært
av grunnleggende betydning. Den
plutselige og fyldige opkomst av disse
europeiske bondekulturer i yngre stenalder —
overalt karakterisert ved bygg og hvete,
okse, sau og geit samt keramik — kaller
på en historisk forklaring. Mange forskere
har sökt den i de asiatisk-russiske
steppe-områdenes merkelige skjebne. En
tørkeperiode her skaper beitevanskeligheter for
dyrene og setter stammene i bevegelse.
Slik kjenner vi til at det er skjedd i senere
historisk tid. Og slik er det formodentlig
hendt i slutten av stenalderen. Det er dette
som kan forklare de stadige angrep og
folkevandringer mot Mesopotamia ved
midten av tredje årtusen för Kr. (2 600) og
videre mot Palestina og de kjente
uroligheter mot Egypten. Og det gir forklaring
på invasjonene mot Grekenland og
Lilleasia fra nord, og på
stenaldersbondefol-kenes erobring av Europas indre over
Donaus, Rhinens og Elbens flodsystemer.
På denne veien er det kunnskapen om
husdyr og korn, de slipte stenökser og ke-
ramikk når de nordiske land i slutten av
3dje årtusen för Kr.
Dette eldste miljö som vi finner i et
oldfunn som Ruskeneset rummer bare et
par av de faktorer, som siden kom til å
prege norsk oldtid. Det oprinnelige,
sydlige inventar er okse og småfé (sau og
geit), bygg og hvete.
Hertil kommer siden svin og hest og
fjærkre, og av kornslagene rug og havre.
Svinet kom til alt i yngste stenalder.
Hesten er bronsealdersdyret.
Fjærkreet tilhorer jernalderen.
Havren og rugen kommer inn i det
norske jordbruket först i jernalderen.
Vår kunnskap om disse ting er
stykkevis kommet frem ved oldfunnene. I forreste
rekke står endel funn fra
bronsealdersbo-plasser og graver. Her möter vi nu först
det velkjente fenomen at kornets
hovedrolle fra först av ikke har vært det vi kaller
det »daglige bröd» men til fremstilling av
öl og brennevin. Overalt i de oldtidskulturer
som ved de senere årenes arkeologiske
undersøkelser har gitt oss et så stort
materiale til belysning av livet, har öl og
brennevin som gude- og dödsdrikk spilt
en stor og mektig rolle. Alt på
Hammurabis tid (2 000 f. Kr.) fantes i Babylonia
detaljerte reguleringsbestemmelser for
omsetning av brennevin og öl. Egypterne var i
tredje årtusen helt avhengig av det
daglige öl, og innforte öl fra mange slags
trakter og av ulike typer.
I det praktfulle gravfunn fra
bronsealderen fra Egtved i Jylland (1929), minst
3 000 år gammelt, stod et spann av
bjerke-never, som viste sig å ha inneholdt en drikk
for den begravede kvinne. Den var
fremstillet av tyttebær, hvete, mosepors og
honning (stövkorn av lind). Denne kraftige
gamle danske bronsealdersfruktvinen er
ingen tilfeldig improvisasjon. De to tusen
år yngre Juellingefunn (gravfunn) på
Lolland inneholder en drikk av helt den samme
tekniske konstruksjon, bare med den for-
56
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
