Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Av det norske jordbruks ophav. En skisse. Av A. W. Brøgger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. W. Brøgger
på et eldre jernalders lerkarr fra Ryfylke
(Rogaland). Rugen trenger frem fra
mellaneuropeiska områder i begynnelsen av
iernalderen. Jeg tror vi her har
forklaringen på folkenavnet rugii, rugfolket,
det som siden kaltes ryger i Norge og
hvorav Rogaland har sitt navn.
Havren er eldre i Europa, helt fra
bronsealderen, og oprinnelig visstnok mere en
forplante, först langt senere brukt til
menneskeföde. Hos oss kommer den inn
med jernalderen, og nettop på grunn av
klimaforandringen fikk den særlig gunstige
kår på vestlandet. Her har Hasund påvist
at den gror villig så langt havvinden
blåser. Vi har havre i tidlige
jernaldersler-karr fra Jæren.
Gjennem studiet av oldfunnene kan vi
nu fölge gangen i opbygningen av
bruksformene i jernalderen, og derigjennem
også konstruksjonen av den gamle norske
bondekultur. Materialet er först og fremst
alle redskapene som ligger i gravfunnene.
Og noe av det förste vi möter er sigden
av jern. Nu er det en almindelig
misforståelse å tro at en sigd betyr beviset for
kornbruk. Sigden har nemlig i det norske
jordbruket i gammel tid også vært et
redskap til å samle lauvför med.
Kornbrukets teknik arbeider i gammel
tid med et betydelig enklere apparat enn
februket ved vinterforing. Så lenge dyrene
greier sig selv er det anderledes. Men i
samme öieblikk det blir nödvendig å
vin-terföre dyrene og såsnart brukets
avkastning er avhengig av dette, da begynner
bondebrukets store kulturarbeide. Slåttene
er mange og ulike, og effektiviteten
avhengig av god redskap. Det er sannsynlig
at de begynte med å bruke både kniv og
sigd, og sigden er iallfall like meget et
redskap for innsamling av lauvför. Men
februkets egentlig redskap er ljåen. Dens
betydning ligger i de områder av
februks-kulturen hvor vinterforing blir nödvendig.
Det er först og fremst i Norge, Sverige og
en del av de östeuropeiske land, og dernest
i Sveits.
På et ennu mere begrenset område
utvikler det sig av sigden og ljåen i eldre
jernalder et særskilt redskap til innsamling
av lauvför, lauvkniven, som bare fins i
Norge og Sverige. En spesiell form av den
kjennes i store deler av vårt land under
navn av snidel, gammelnorsk snidill,
en stor ljålignende kniv med en krok eller
hake i spissen til å gripe lauvet med.
Lau-vingen som den dag idag spiller en
hovedrolle i det vestnorske bruket, har i
virkeligheten i oldtiden spilt ennu större rolle
enn höibergingen.
Ljåens utvikling fullbyrder et
betydningsfullt skille i vårt jordbruks historie.
Dens utformning foreligger fullt ferdig på
fremmed grunn för den kom hit, men dens
tilpassning til det norske bruket skjer ved
en utvikling på hjemlig grunn. Bak denne
ligger faktisk hele fremveksten av gården
som vi kjenner den i historisk tid. Det er
ljåen og ikke plogen som er symbolet for
det gamle norske bondebruket i jernalder
— vikingetid og middelalder.
I Magnus Lagabötes landslov heter det
å hoggva hey, å hugge höiet. Kanskje har
vi en minnelse om dette gamle begrepet
i selve ordet höi, som menes å stamme fra
et gammelt germansk ord, hauja, å hugge.
Det kan stamme fra en gammel primitiv
arbeidsmetode som småhugger gresset med
kniv og sigd. Ljåens historie er derfor også
historien om en vekst i selve menneskets
utvikling — fra den krypende skikkelsen
som småhugger gresset og til den opreiste
slåttekaren som med lange tak meier ned
gresset.
Også i det gamle norske sproget möter
vi i utallige forgreninger billedet av ljåens
veldige betydning og februkets
dominerende karakter ved opbygningen av den
norske bondekulturen.
En mark er ljåberr når den er så ryddi,
så ljåen kan brukes. Når været er heldig
58
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
