Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elfte häftet - J. C. Dahl. Av Halvdan Holbö
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Halvdan H o lb ö
mere typisk Fortundalen enn
Fortunda-len selv.
Bergens Billedgalleri eier de to
betydeligste billeder på Dahlutstillingen,
»Lysekloster» og »Stedje i Sogn». »Lysekloster» midt
på fondveggen dominerte den ene sal. Det
er sjelden fint komponert, med haugen som
gjeterjenten sitter på som samlende
midtpunkt. Detaljene innordner sig særlig fint
i helheten. Den sunde koloritt har en
ypperlig fordeling av varmt og koldt.
Stedje-billedet er stortenkt i sin enkle
motsetning mellem den fruktbare sletten i
forgrunnen og det bratte fjell som lofter sig
ruvende over den. Den gulgrönne mark og
den gylne åker står sikkert som farve mot
det gråviolette fjell.
Dahl var forut for sin tid. Han bygget
på et ekte naturstudium, mens de fleste
andre malte idealiserte vedutaer eller
svulstig romantikk. Motsetningen mellem Dahls
syn og tidens kommer morsomt frem i
fortellingen om hans förste möte med Fearnley.
Dahl fikk se en ung maler som satt under
stabburet og malte et solbillede i osende
regnvær. Han blev så rasende over noe så
uekte at han skjelte Fearnley kraftig ut.
I samtidig landskapskunst var det vei
knapt andre enn Constable og Corot som
overgikk Dahl. Han kom til sine
resultater uten å ha kjennskap til noen av dem.
Fransk kunst kjente han iallfall ikke för
sin Pariserreise i 1847 i sitt sekstiende år.
Han så i det hele klart på samtidig kunst.
Tysk kunst hadde han stort sett liten
respekt for. Særlig kritiserte han sterkt
düssel-dorfernes »stuelandskaber» og deres
»gul-röde næsten forbrendte farver». Med tanke
på det fete og oljeglinsende ved deres
malerier skrev han: »Deres billeder smager
af paletten». Dansk kunst som på denne
tid var en av de fremste i Europa, satte
han höit, men syntes at den var for nöktern
og klassisk og manglet stemning. Selv
forente han klassisisme og romantikk. Med
sitt skarpe blikk så han skyer, stener og
planter så klart som en videnskapsmann.
Samtidig så han dikterisk stemningen bakom
det ytre. Han gav fjellets uendelige vidde
og Fortundalens storslagne dysterhet slik
som Ibsen senere skildret den i »Brand»,
og han forstod også Lyseklosters
melankolske fred og Neapelgolfens strålende
festlighet.
Av Dahls syv norske elever nådde bare
Fearnley og Balke det betydelige. Fearnley
döde alt i 1840, og Balke forlot senere
Dahls retning. Fearnley nådde så langt op
imot sin lærer at det kan diskuteres om hvem
som var störst av dem. Henrik Wergeland
uttrykte det slik i en artikel om de to:
»Dahl er det skarpest profilerte geni».
Dahls sunde norske landskapslinje blev
altså ikke fortsatt like efter hans död, men
Dahl var en forlöper for otti-årene.
Otti-årenes store landskapsmaler, Gerhard
Munthe, fölte slektskapet med Dahl. Begge
har tolket norsk natur så inderlig at man
ofte på Dahls trakter i Sognefjorden kan
gripe sig i å si: »Her er en ekte J. C. Dahl»
mens man ved en vårbekk eller i en
öst-landsk granskog synes å se en Gerhard
Munthe. Egedius og Astrup bl. a. er
fortsettere av linjen. De fire levde i
forskjellige tider som satte sitt ulike preg på dem.
Men de har det tilfelles at de har latt
norsk natur skape sin stil. Dahl bygget
strengt på naturen og tålte ingen maner.
For Munthe, Egedius og Astrup var også
naturfølelsen utgangspunktet og
grunnlaget som de bygget på.
Mange andre malere går ut fra det
motsatte, fra stilen og det formalistiske, og
innordner naturen under en artistisk idé.
Under ledelse av fransk kunst har vi gått
gjennem en periode av eksperimentering
med virkemidlene. En slik oprydning og
klargjöring er nödvendig iblandt. Men ved
siden av denne dyrkning av
uttrykksmidlene er også Dahls linje, skildringen av
norsk natur, blitt fortsatt, selv om den
har vært lite påaktet. Spenningen mellem
590
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
