Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Edvard Munch. Av Pola Gauguin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
P ol a Gauguin
Den drunknede gutten. Warnemiinde 1907.
dige verdier: kunsten og livet. Det
uniforme, som preger en tid eller de
forskjel-lige klasser i folket, alt det som gir miljö
og mennesker et felles preg, har han
inte-ressert sig lite for. Det er de enkelte
mennesker og det stadige samspill mellem dem
innbyrdes og i naturen som har skapt den
verden han lever i, og som han selv står
midt op i med alle sanser spillvåkne. Det
var ikke bare en trang men en bydende
nödvendighet, fordi hans strålende talent
og hans sterke kunstneriske instinkt
forlangte av ham at han skulde slå inn på
nye veier og stier, og forskersinnet lå ham
i blodet. Hans store vitalitet gav ham
kref-ter til å trenge gjennem tiders villniss og
nå frem til det som er selve den nakne
livsfölelse, og det er den alene som danner
handlingslöpet i hans mektige skildring av
livet.
Å gi en sann skildring av denne hans
verden krever en blank og ærlig utlevering
av det intime forhold kunstneren i eget
sinn står i til menneskene. Det forlanger
en tro på at alle livsverdier og naturlige
handlinger eier den store, i virkeligheten
uangripelige skjönnhet. Livsanskuelse er
for Munch noe mer enn ærlig og sterk
overbevisning, den er troen på livsforlöpets
store almengyldige mening og skjönnhet, og
en blank tro på sig selv som menneske.
Derfor er også hans kunst et skjönt
vidnesbyrd om et fornemt, rikt og sterkt
menneskes gang gjennem livet fra ung mann og
til gammel mester. Vi oplever i den —■ i en
uendelighet av avskygninger — de mange
sinnets rörelser som på forskjellige
tidspunkter av hans liv har grepet ham, og vi
merker den kamp han har hatt for å mestre
sig selv og sin kunst.
Likevel er det intet egocentrisk ved den,
fordi Munch tiltross for sin avsondrethet fra
dagens og tidens miljö alltid har fulgt
menneskenes kamp gjennem livet og
livs-instinktets farlige lek med tilværelsen, og har
kjent den rett inn på sig selv. Blandt annet
fordi tiden og dens miljö ikke alltid så på
ham med godvilje eller skånsomhet. Heller
10
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
