Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Halvdan Kjerulf. Hans liv og kunst. Av Signe Svanöe Petander
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Halvdan Kjerulf
den Olavsordenen som til slutt dalte ned
på ham. —
Det kunne ofte være vanskelig for
Kjerulf å finne vers å arbeide med, han
var ytterst kresen og omhyggelig, fölsom
for ordenes klang og rytme. Welhaven var
en av hans nærmeste venner. Så ulike de
eliers kunne være, det felles miljö hadde
virket på dem og preget deres kunst.
Den forening og sammensmeltning av to
vesener som Ida Kjerulf og Welhaven aldri
fikk oppleve, den ble til virkelighet i
Kjerulf—Welhaven-romansen. Her har ord og
toner på en rent forunderlig måte samme
elegiske stemning. Som i »Lokkende toner»
(»Der flöi en fugl over granehei».) Den har
en slektning i Brahms’ »Nachtigall» op. 97.
Det kan synes farlig, ja nesten urettferdig
å sette en Kjerulfromanse ved siden av en
av mesteren Brahms’ mest geniale sanger.
Hans »Nachtigall» er ikke bare en
naturstemning. Den åpner i et par sekunder for
en svimlende avgrunn av lidenskap og
smerte — en sjels historie i noen få linjer —
som lukkes igjen i sluttningstaktenes stille
resignasjon. »Lokkende toner» har hverken
i tekst eller musikk et tilsvarende dyp.
Likevel tåler den sammenligningen. Begge
sangene har den fullendte kunstneriske
knapphet og enkelhet, med nattergal- og
måltråstmotivet vevet inn i melodien.
Kjerulf har grepet stemningen i
granskogen en junikveld. Den som har stått
fjetret, med tilbakeholdt åndedrett og
lyttet till måltråstens slag i stillheten, fylt
av vemod og jubel på én gang, den vet at
nærmere kan man ikke komme disse
sekundene i toner. Så varsom må en kunstner
være på hånden for å fange dem.
Ved den innledende kvartsekstakkorden
får d-dur-klangen en uventet ny farve —
som juninattens lys er anderledes, mer
hemmelighetsfullt enn dagens. Når d-moll
streifes, blir den aldri helt mörk, men
beholder et gyllent skjær. Melodien klinger
ut på kvinttonen, derved blir den stående
og sveve i luften, higende mot blå
drömmesyner, »langt, langt bort i skove». Alt i
denne tidlige komposisjonen åpenbarer
Kjerulf sin innerste vesensart. Han fulgte
sitt fine musikalske instinkt, som ledet
ham sikkert, ofte med forbundne öyne.
Han fölte sig som en gammel mann da
den unge Björnson kom med sin lyrikk i
1850—60 årene. Når han står midt i solen i
skumspröyt og storm, då må det en Grieg
til for å omsette ham i toner. Men dempes
han ned i vemod og lengsel, da blir Kjerulf
inspireret. (Samtidig var det nettopp mange
av Björnsons små grasiöse viser som kunne
lokke frem det glitrende skjelmske humör
som også var en del av Kjerulfs vesen.)
I diktet »Venevil» skildrer Björnson en
liten Ofelia. Hun fletter blomster til sin
elskede, og da han har forlatt henne,
fletter og fletter hun uten stans. Lette og
lekende er ord og rytmer, men i
bakgrun-nen, lik et fjernt skyggespill, toner
tragedien frem. — Sangen står i d-moll, og her
viser tonearten sitt virkelige ansikt.
Forspillet antyder et engstelig spörsmål i
dominant-treklangen, og melodien tar opp
dette motivet, kaster det frem og tilbaka —
som gutten kaster Venevils blomster —
leker med det på grensen mellom dur og
moll. Det minner om den lille spenningen
man kjenner i öynene når tårene vil bryte
frem. Man löftes helt opp i strålende a-dur,
en kort stund med latter og dans, så synker
alt ned i d-molls tungsindige dyp.
»Svundne dage» er en av Kjerulfs senere
komposisjoner. Ordene er översatt fra
engelsk, men de er som han kunne skrevet
dem selv:
Mindes du de håb, som svandt hen?
Samler du dem alle, som de visnede bråt,
lig knopper, dem en frostnat tog hen?
Den resitativliknende melodien med
spörsmål og svar har a-durs klare lys — men
det er lys fra en ånnen verden. En lett
synkopering gir den sitrende, bevegete
27
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
