Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Edvard Grieg. Av Signe Svanöe Petander
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Edvard Grieg
ker man på dette, blir det lettere å
unn-skylde overdriveisene. Som hos Rikard
Nordraak, for eksempel. Han var så
inn-tagende naiv og åpen i sin selvsikkerhet
at ingen kunne motstå ham — uten de
som trodde han var gal, da.
Unge Grieg ble tatt med storm, Han
fikk höre Nordraaks melodi til »Ja vi elsker»,
Björnsons dikt. Sån ble det når de to kom
sammen: Som hugget i fjell, sterkt og
klart i fargen som det norske flagget.
Nordraak brukte den gammelnorske forstörrede
kvart (fis istedenfor f i C-dur), som står
lysende frisk ög spennt i en fredelig
durskala. Denne geniale unge mannen, som
skulle dö kort etter, hadde i sin musikk
funnet fram til en norsk dekorativ stil,
egenartet og ekte som den gamle
folkekunsten. For Grieg formet det sig alt
sammen til en visjon. Han så landet: Fjell bak
fjell, blått i blått, saga og »ville sagn i
jorden». Nå var han klar over sin livsopgave.
Det kom en rik tid med arbeide,
kjær-lighet — han forlovet sig med sin kusine
Nina Hagerup -— og hjemlengsel. Tilslutt
ble den for sterk. Det bar hjem til Norges
hjerte og hovedstad.
Det ble riktig en herlig tilværelse i
hovedstaden. Den nye musikeren vakte först
forventning og interesse, eller skal vi kalle
det: Nvsgjerrighet. Den var snart stillet.
Etter en kort opblaffen av vennlighet sänk
Kristiania tilbake i sin golde
spissborgerlighet, en örken for kunstliv, et fengsel for
fritt skapende ånder. Neimen — hvordan
kan dette henge sammen? Nå var det jo
nettopp så storartet alt sammen med denne
opvåknen og fornyelse! Ja, ved et
tilbake-blikk i fugleperspektiv ser man at det var
sån. Men midt i frodigheten var en del av
Kristiania som en hård kart som hadde så
vanskelig for å modne. I hundre år har
innflytterne forarget sig over denne kalle,
gretne ugjestfrie byen. Innflytterne, det
var menn som Welhaven, Vinje, Ibsen og
Ved studietidens avslutning.
Hamsun, for å nevne noen i fleng. Kielland
avskydde Kristiania, han var helt
uforbederlig vestlending, kanske ennå mer enn
Grieg.
Gerhard Gran kaller uten skånsel
Kristiania et gammelmanns-samfunn, den gang i
1860-årene. »Mörkemennene» satt rundt
omkring og tviholdt på dörklinkene for
å stenge ute de nye tankene. Men Georg
Brandes förte stormen fra Europa op til
avkroken, og den ene dören braket op
etter den andre. Realisme, naturalisme,
Kiellandsaken,1 bohëme-striden, det ga
gny fra sig. Som en kårde boret Johan
Sverdrup sig fram og erobret den politiske
makten for venstrepartiet. Björnsons taler
runget over hele landet, mens Ibsen satt i
Sydeuropa og spiddet slåsskjempene hjemme
på knappenåler. Nittiårenes kunst gie inn
på stillere veier, men i politikken holdtes
1 Stortingsdebatten for og imot diktergasje
till Kielland.
251
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
