Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - En biografi av Arne Garborg. Av Francis Bull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Francis Bull.
jærbu til europear», armet bind som handier
om Garborg i 1880-årene, heter »europearen»,
og det tredje og siste bindet har til
under-tittel »europear og jærbu». I disse
betegnel-sene ligger nok en halv erkjennelse av at det
fantes noe sannhet i Björnsons ord om at
Garborg hadde »gjort livet med
rundreise-billett»; men aller mest ligner Thesens
undertitler på tankeskjemaet i den Hegelske
filosofi: i sin ungdom tok Arne Garborg med
intellektuell grådighet imot alt det som kjentes
forskjellig fra hans barndoms miljö og
tradi-sjoner, — jærbuen valgte å gå over i sin
mot-setning og bli europeer, og prövde i
1880-årene å finne sig til rette som europeeren; men
efter hvert som hans personlighet blev mere
modnet og avklaret, sökte han tilbake til
minnene fra sin barndom og til naturen på
Jæren, og prövde å forene i en samlende
syntese »europear og jærbu».
Thesen er litteraturhistoriker, med sterk
vekt på siste ledd i sammensetningen:
historiker. Hans biografi av Garborg er historisk
bygget, og av representanter for den såkalte
materialistiske historieopfatning har han lært
å sette de ökonomiske forhold og brytninger
inn som noen av hovedmomentene i en
tidsskildring. Äller sterkest gjör dette
ökonomisk-historiske synspunkt sig gjeldende i förste
bind, som åpnes med en bred skildring av
forholdene på Jæren i Garborgs barndom og
den omlegging av jordbruket og av
bondelivet som da fant sted, — overgangen fra
naturalhusholdning til pengehusholdning. Det
måtte for månge ta sig påfallende ut at en
forfatterbiografi begynte med utredninger om
kriser og reformer i jordbruket; men Thesen
har gjennem hele sitt verk vist at det var
berettiget å legge en livsskildring av Arne
Garborg på et slikt grunnlag: Det skifte som
1850—60-årene bragte i bondens kår, bidrog
til å före Garborgs far inn i en religiös krise,
som endte med selvmord, og for Garborg selv
stod de tidligste bleke barndomsminner fra
»det gamle Jæren» og de beretningene han
som gutt hadde hört om livet i denne
»gamle-tida» som lykkelige syner, han f. eks. i
Haug-tussa, kunde liente inspirasjon fra, mens
er-indringene om »det nye Jæren» i hans opvekst
kom til å utgjöre bakgrunnen for hans eget
brudd med bondelivet og for farens skjebne,
»det myrkaste i livssoga mi», det som blev
grunnmotivet i Fred. Haugtussa og Fred var
de to böker som Garborg — med rette —
satte höiest i sin produksjon, og det er i Fred
han gir den berömte karakteristikken av
jærbuene, et folk som »trur på skillingen og
tröyster seg til Gud».
Arne Garborg delte ikke dette livssyn med
sine sambygdinger; men hans tanker dreiet sig
for störstedelen om skillingen og om Gud, eller
rettere om fattigdomsproblemet og om det
religiöse problem. Han har nok også skrevet
adskillig om nasjonale, politiske og sproglige
spörsmål, om pedagogikk, om
ekteskapspro-blemer og fri kjærlighet, o. s. v., men
fattigdomsproblemet og det religiöse problem er
gjerne de sentrale for ham, både i hans dikting
og tenkning, og alltid helst med tilknytning til
hvordan disse problemene virker på dem som
hörer bondestanden til eller er gått ut fra
bondestanden. 1 ham selv satt det, hele livet,
en skyldfölelse fordi han, odelsgutten, hadde
sveket gården og bondens gjerning og derved
bidradd til å volde farens tragiske
livsav-slutning. Det meste av Garborgs forfatterskap
tar sikte på at han har noe å gjöre godt igjen
overfor bönderne, den stand han selv hadde
forlatt. Med god grunn har Thesen satt som
motto ved inngangen til förste bind de ordene
av Garborg hvor han sier:
Ja dette var vel Meiningi med Live mitt:
at 111 Röynd
skulde gjera meg til Lærar for andre
og til ein Vegvisar.
Arne Garborg er uten tvil en av de mest
tenksomme og tankeklare skribenter vårt
land har fostret. Hans inniegg i diskusjoner
og polemikk er ofte mesterlige, hans
journa-listgjerning avspeiler — for å bruke titlen på
hans betydeligste essaysamling —■ alle de
viktigste »straumdrag» i norsk åndsliv i den
siste fjerdepart av det 19. århundre. Og en
roman som »Bondestudentar» er både, som
Georg Brandes (efter Garborgs egen anvisning)
har sagt, »bogen om den norske fattigdom»,
og en dyptgripende karakteristikk av de
vanskeligheter som bondestudentene kom ut
for, i sammenstötet med bykulturen. Men med
all aktelse for Garborgs naturalistiske
forfatterskap i hans europeertid, 1880-årene, tör
det likevel sies at han som dikter vesentlig
hörer hjemme i 1890-årene. Hans mesterverker
er Kolbotnbrevene og Trætte Mænd, Fred og
Haugtussa, Læraren og Den burtkomne
Faderen. I alle disse verkene er det hans egen
»111 Röynd» som liar satt ham i gang.
Arne Garborgs fantasi var ikke frodig
skapende og fabulerende; da han hadde fått
sagt det som lå ham nærmest på sinne, blev
470
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
