Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Fra det skjulte Norge. Malerne Mathias Stoltenberg og Lars Hertervig. Av Aslaug Blytt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fra det skjulte Norge
vorlig angrepet av tyfus. Han mistet först
hörselen og etter hvert også evnen til å
ut-trykke seg forståelig. Det ble gjort hva
gjöres kunne for å helbrede ham, men
for-gjeves. Antagelig i 15—16 års alderen ble
gutten sendt til Kjöbenhavn, hvor han kom
i snekkerlære. I 1822 fikk han sitt
svennebrev. Imidlertid var hans trang til å male
kommet klart frem, og efterat han atter
hadde gjennomgått en alvorlig sykdom,
fikk han farens tillåtelse til å fölge, som
han selv skriver, »en længe næret
Tilböie-lighed for Malerkunsten».
Sikkert har Kjöbenhavnermiljöet betydd
meget for hans önske om å bli maler.
Kunstakademiet der nede hadde fått unge
krefter som varslet nytt liv i kunsten.
Stoltenberg ble aldri selv elev av akademiet,
men valgte den gamle elskverdige Lorentzen
til lærer. Ikke minst den samvittighetsfulle
kopiering av de nederlandske mestre som
»gamle Lorentzen» krevde av sine elever,
fikk betydning for ham. Men hvilke
ferdig-heter Stoltenberg enn kan ha lært hos
Lorentzen, så har han utvilsomt mottatt
sterkere kunstneriske inntrykk av yngre og
mer beslektede malere som Eckersberg og
C. A. Jensen.
Stoltenberg vendte hjem til Norge i 1826.
Farens ökonomiske stilling var forandret
slik at det ikke lenger var noe overskudd
til fortsatte studier for sönnen. I det
fölgen-de år gjorde Stoltenberg et försök på å
vinne en posisjon i hovedstaden. Men det
lyktes ikke, og kort tid etter begynte hans
liv som omvandrende portrettmaler.
I 15—20 år drog han om fra Sorlandet til
Finnmarken, fra östlandets daler og
skogsbygder til Vestlandets fjorder og öyer. »Til
fots og med skyss, med båt og med
dampskib tilbakela han år etter år med
malerkasse på ryggen de trettende, uendelige
strekninger», forteller Grevenor. Han lærte
mennesker og livsvilkår å kjenne bedre enn
de fleste. På et vis var Stoltenberg
forholdsvis heldig. Så å si over hele landet hadde
M. Stoltenberg. Fru sorenskriver
Delphin. 1842.
han slekt og venner blant borgere og
em-bedsmenn. Det ser ut til at han har hatt
stadig tilhold hos dem og derfra tatt kortere
og lengere turer til bygdene omkring.
Enkelte år har han oppholdt seg lengere tid
i Kristiania og Trondheim, hvor han tilbyr
seg å stå til tjeneste for »Yndere af
Maler-konsten og dem, der maatte attraae
Portraiter, enkelte eller grupperede». Da han
bort imot 50 års alderen ble fastboende,
skyldtes det vel ikke bare at helbreden ble
svakere, men også den konkurranse
daguer-rotypiene betydde for en portrettmaler.
Stoltenberg synes å være blitt vel mottatt
der han kom. Til tross for svakhet og
van-förhet har hans energi og humör holdt ham
oppe. Det ser ut til at han har eidd den
sinnets varme og umiddelbarhet som bringer
kontakt med mennesker. På mange vis var
han også en nyttig mann i en gammeldags,
stor husholdning, flink snekker og
neve-nyttig som han var. Ser vi på fotografiet fra
hans gamle dager, får vi inntrykk av en
vever skikkelse fylt av energi, öynene under
51
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
