Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Fra det skjulte Norge. Malerne Mathias Stoltenberg og Lars Hertervig. Av Aslaug Blytt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Aslaug Blytt
I 1854 vendte Hertervig tilbake til
Stavanger og ble opptatt i huset hos H. G. B.
Sundt. Han var ikke lett å ha med å gjöre.
En viss stortalende selvfölelse vekslet med
stum skyhet. Han led av sövnlöshet og
kunne gå oppe til langt ut på morgenen. Om
hösten ble han sendt med et av Sundts skip
på en Middelhavstur. Da det ingen bedring
var da han kom tilbake, fikk Sundt ham
anbrakt på det samme verksted hvor han
tidligere hadde vært i lære. Her utförte
Hertervig til dels alminnelig malerarbeid
sammen med de andre svennene, og han
kunne arbeide som den beste. Men han
likte ikke å »smöre», og var det noe som
forarget ham, slengte han malerkosten og
gikk sin vei.
I årene fra 1854 til 1856, i en tid da
syk-dommen sjelden helt slapp taket i ham, var
det han skapte en rekke særpregede og
betydelige billeder. Det var særlig naturen i
Skånevikstraktene som fengslet ham, ikke
minst det skiftende spill av lys og mörke
over himmel, fjell og fjord. Selve
værsitua-sjonen opp tok ham, ikke sjelden var det
opptrekkende uvær. I tegning og
form-giving er billedene gjennomgående preget
av düsseldorfsk detalj realisme, i farge av
den mörke galleritone og den utpregede
clair-obscur virkning. Men de har også sitt
særpreg. I framstillingen av de mektige
sky-himler og av den lukkede fjordbunn er
realistisk naturstudium og romantisk
na-turfölelse förent på en egen måte som både
i komposisjon og i lys og farve har trekk av
personlig karakter. Der er i denne rekke
billeder en mektig stigning både i teknisk
kunnen og kunstnerisk myndighet.
Det mest storslagne maleri fra disse år
er »Rullestadjuvet». Bak et trangt gjel
stenger den blågrå skodde. Tunge skyer
drar over himmelen. Foran gjelet og fjellene
strekker seg en stenet mo med bjerkekratt
og gamle fururötter. Lysende står en
bjerke-krone mot det mörke gjel. Bjerkene kröker
seg under stormkastet, og det glitrer i blad
og stammer. Uværets spenning lever. Der
er de store massers tyngde, og der er spill
og skiften i lys og skygge. »Rullestadjuvet»
er fremrakende både som
Vestlandsskild-ring og som uværsskildring. Likesom i
»Tordenvær» (i Nasjonalgalleriet) har
Hertervig maktet å skape en billedmessig enhet
av det opptrekkende uvær med skiftende
lys over himmel og land.
I disse årene tar Hertervig for alvor opp
akvarellmaling. Akvarellene er
gjennomgående holdt i lette brun-gyldne og blågrå
toner. Enkelte har også innslag av rödt og
grönt. De fleste er meget lette og elegante
i fargene, og noen av dem har en plastisk
massevirkning som til dels er frembrakt ved
fargemodellering. Den höydeforskyvning av
enkelte former og pointering av vertikale
linjer som vi finner i flere malerier fra denne
tid, er ytterligere utnyttet i akvarellene.
Den frister en til å tale om en EI
Greco-tendens i landskapskomposisjonen.
Fra våren 1854 til sommeren 1856 kjenner
vi over tyve oljemalerier, tredve-firti
akvareller og en hel del skisseboksblad fra hans
hånd. I noen av oljemaleriene forekommer
det i tegningen en viss stereotyp
manie-risme. Den er lite fremtredende, men det er
mulig den har en viss sammenheng med
hans sykdom. Ser vi på hans samlede
pro-duksjon i disse år, får vi inntrykk av en
begavet maler i rik utvikling.
Men det var ikke det inntrykk hans
omgivelser hadde. De så for seg en mann som
bukket under for sykdom og ble mer og
mer arbeidsuför. Sundt hadde allerede i
lengere tid forhandlet med overlegen på det
nyopprettede Gaustad asyl om å anbringe
Hertervig der, og endelig hösten 1856 ble
han sendt av sted.
Men forventningene om bedring ble
skuffet, og to år etter vendte han tilbake til
Stavanger. Han var da 28 år og oppgitt som
uhelbredelig sinnsyk. For den fölgende tid
og like til hans död er det gjennom
fattig-vesenets protokoller vi får best rede på de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
