Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Första häftet - Ulefos. En herregård fra Napoleonstidens Norge. Av Helge Neumann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Helge Neumann
Nicolai Benjamin A all. Maleri
av Lorens Pasch d. y.
Guldalder, og med Hensyn til Landets indvortes
Forfatning som et Billede paa den höieste Grad
af Borger-Fred og Held, som kan blive Stater
til Deel af saa liden Betydelighed og indvortes
Kraft som vaar.
De store handelshus kom til å bli
toneangivende hver på sitt sted, og sammen
dannet de et handelspatrisiat, som befestet sin
makt ytterligere ved ekteskap slektene
imellem, og ved å knytte den höiere
embedsstand til sig ved vennskaps og
slekt-skaps bånd. Dette kunde de så meget
lettere gjöre som de selv sat inne med hele
sin tids höieste dannelse og kultur. De unge
menn fikk den beste utdannelse samtiden
kunde gi ved skoler i utlandet. Bereiste og
beleste vendte de hjem, rike på inntrykk
og opplevelser, innforlivet i tankegang og
smak i de store hovedstæder, og sist men
ikke minst med nyttige
forretningsfor-binnelser for framtiden. De mange inntrykk
av tidens trang til arkitektonisk utfollelse
ble omsatt på hjemlig grunn, omformet og
tilpasset de stedlige behov og naturlige
byggematerialer. På det vis vokste det i
handelspatrisiatets krets fram en rekke
vakre og tildels storslagne byggverk,
hvortil Ulefos hovedgård i Telemark hörer med
som et av de skjönneste monumenter
klas-sisismen reiste på norsk grunn.
Ulefos hovedgårds skaper, statsråd Niels
Aall, står fram som en typisk representant
for det forende handelsaristokrati på
slutten av I700årene. To generasjoners
heldige forretningsdrift för ham hadde gitt
ham en trygg ökonomisk basis som satte
ham. istand til allerede i ung alder å
realisere de önskemål, som tidens
antikkbe-geistring hadde vakt hos ham. Som
19-åring opplevet han utbruddet av den store
revolusjon i Paris, da antikken, den
romerske republikk og dens helter blev manet
fram igjen som den nye stats idealer, efterat
kongedömmet var styrtet. Till Paris var
han kommet fra England, hvor to års
skolegang hadde utdannet ham i »språk,
historie, geografi, matematikk, astronomi,
filosofi samt musikk, dans og ridning», en
utdannelse som skulde gi den unge
vordende skipsreder og trelasthandler sans for
verdier som lå over og utenfor dem som
kunde omsettes i klingende mynt. Det
hjemlige miljö og familiens omgangskrets
representerte også en elevert dannelse og
våken interesse for samtidens store tanker.
Faren Nicolai Benjamin Aall var foruten
en dyktig forretningsmann også teologisk
kandidat, og hadde vært Trondheimsbispen
Gunnerus’ amanuensis. Niels Aalls bror
Jacob forteller om farens kjærlighet til
bö-ker og lesning:
Om han endog havde Venner hos sig om
Aftenen, forlod han ikke sitt kontoir, men syslede
med sine Forretninger eller beskjeftigede sig
med Læsning.–-Det var derhos i den Egn
nogle vellæste og dannede Mænd som udbredte
en vis videnskabelig Aand over Selskabstonen.
Når Nicolai Benjamin Aall lot sig
portrettere av den svenske maler Lorens Pasch
d. y. med »Journal des Voyages des Pays
24
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
