Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjätte häftet - Gustav Vigeland. 11.4.1869—12.3.1943. Av Harald Aars
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Harald Aars
Gunnar Heiberg og kretsen omkring
Christian Krohg, men han trakk seg snart
tilbake. Han fölte seg fremmed i 8o-årenes
kunstnerverden. Her hjemme provet Erik
Werenskiold på å få Vigeland til å delta i
det planmessige arbeid for å fremme en
norsk nasjonal kunst på norsk jord, et
program som i Werenskiold hadde den
rikest utstyrte og mest målbevisste
for-kjemper. Men det gikk ikke. Vigeland ville
stå fritt til alle kanter, han måtte gå sin
vei alene, uten å la seg distrahere av
uten-omshensyn. Han måtte konsentrere seg
om sine oppgaver, om sin kunstneriske
missjon, med ett ord om seg selv. Lydig
som en slave måtte han fölge sin
inspirasjon. Han fölte vekten av sitt kall som et
knugende kors, men så kjente han også den
henförelsens lykke over all forstand som
verkets fullförelse kunne gi når han hadde
fått frem det han vilde. Var han först
fer-dig med en ting, interesserte sujettet ham
ikke lenger.
Men kom der en idé farende til ham i
nattens mulm og mörke, tennte han
lampen og gikk ned i atelieret for straks å
feste den i lere. Hvordan får kunstneren
sine idéer, hvor lang tid tar det för tanken
har gitt dem form? På et slikt spörsmål
svarte Vigeland: »Idéen kommer i pausen
mellem to sekstendels sekunder.» Det
gir et billede av hans ånds intensitet,
hans tindrende klarhet, hans oversensible
mottagelighet og hans voldsomme
billed-skapende evne.
Hans sinn lå åpent for alle inntrykk.
Det gikk i svære bölger. Han kunne være
höyt oppe og dypt nede, det kunne bære
fra de dunkleste dybder i sjelelivets
mysterier til den mest tindrende klarhet i tanken.
Han sa om seg selv at der finnes vel ikke
et så tynnhudet menneske utenfor
galehusene. En av de gangene fontenesaken skulle
opp til behandling fölte han det som om
han hang i en tynn tråd — det var som om
formannskap og bystyre kunne trekke
ham opp i skyene eller senke ham ned i
dypet. Da en av byens mest
innflytelses-rike borgere motsatte seg hans planer, ville
han gjerne ha saget hodet av ham, hvis
det ikke hadde tatt sånn tid! Det ville
forstyrre ham alt for meget i hans arbeid.
Han brukte gjerne drastiske billeder. Hans
replikker fait som pistolskudd, og lynrapt
ga han dem en ferdig form. Han meislet
sine ord.
Gustav Vigeland fölte det som om han
var et redskap i höyere krefters tjeneste
og at det var disse krefter som pisket ham
til arbeidet. Han måtte få gjort det som
var ham pålagt. Han svevet i en permanent
fry k t for at hans livstråd skulle bli klippet
over för han fikk realisert ungdommens
drömmer. Mange av de utkast som stod
i hans atelier for 20 år siden var gjort
i hans yngre år, og det gjaldt å få dem
överfört i full störrelse og ekte materiale
mens han levet. Han uttalte den gang at
han måtte bli hundrede år, hvis han skulle
få utrettet det han vilde.
For den som ikke har hatt den lykke selv
å være vidne til det, må det fortone seg helt
utrolig at en mann — uten en eneste elev
og uten annet enn den aller nödtörftigste
arbeidshjelp — har rukket å modellere
denne verden av grupper. Jeg kan bare
meddele hvad han skapte i de tre år 1917—
1919. içiy: 7 store grupper for granitt,
3 byster, flere skisser. Dessuten hugget
han ferdig i marmor bystene av
statsminister Michelsen, grosserer Mustad og
konsul Mohr. 1918: 10 store grupper for
granitt, deriblant to höye med draker,
flere skisser. Dessuten skar han i tre en
statue i naturlig störrelse til Kunstmuseet
i Bergen (»Sövngjengersken»). 1919: 5
store modeller til granittgrupper, 1 byste,
flere skisser. Men det år var han syk og
arbeidsudyktig i seks måneder.
Portrettbystene kunne han låge ferdig i
en utrolig fart. Kong Oscar satt i syv timer
og president Theodore Roosevelt i fire, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
