Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Andra häftet - Jacob Aall. En norsk kulturpersonlighet. Til hundreårsminnet for hans död 1844. Av Sverre Steen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sverre Steen
stormenn og peke ut stormenn. Vi hadde
ikke noe hoff, og derför heller ikke alt det
som fulgte med konge og dronning og
prinser og yndlinger, utenlandske
ambassadörer, hoffkunstnere og hele det miljö i
skjönnhet og synd som fulgte med et hoff.
Vi manglet regjeringskontorer med ministre
og assessorer og deres fruer og paléer og
mottagelser. Vi savnet et universitet og
dermed det videnskapelige miljö omkring
universitetslærere og studenter, miskjente
genier og halvstuderte rövere som også
hörer med til å gi de rette nyanser i
miljö-billedet. Vi manglet banker og
handelskompanier med dertil hörende direktörer;
og först og fremst: vi hadde ingen
gods-eieradel med herresæter og gammelt stam tre.
Vi måtte savne det brede miljö av menn
som stillingen gir prestisje; og dermed
manglet vi den frodige jordbunn som
kjempetrær vokser frem av. Men enkelte
vokste på trass.
Da det led ut i andre halvdelen av
1700-årene, kom det et stort omskifte i Norge
på månge vis, og det blev rikere med menn
som ruvet. Det var ikke månge stjerner av
förste orden; men det blev da stjerner
like-vel. Og det viste sig i 1814 at det frem av
folket trådte en flokk av modige menn som
tok landets skjebne i sin hånd og i löpet
av noen forjettende vårmåneder reiste et
eget norsk rike og gav dette rike en
grunn-lov som fordi den bygde på bar bunn og
var i dette tilfelle lykkelig tradisjonsfri,
blev den frieste forfatning verden dengang
kjente. Det var »fedrene på Eidsvoll» som
övde dette storverk, og en av dem var
Jacob Aall, hvis minne disse sidene er
viet.
Folk kan bli helter mot sin vilje; de kan
tilfeldigvis komme til å spille en viktig
rolle i et historisk drama, og slik var det
egentlig med Jacob Aall. Han var födt i
Porsgrunn i 1773 som den tredje eldste i
en stor söskenflokk. Faren var en rik og
dyktig kjöpmann som opdrog sine barn
efter meget strenge prinsipper, og hvad
strengheten angår ivrig stöttet av udugelige
huslærere. Den unge Jacob, som ikke var
noen robust natur, men fölsom og
nærtagende, hadde uhyre respekt for sin far; i
dypere lag av bevisstheten hersket nok
også frykt og kanskje andre fölelser. Sine
eldre brödre, Niels og Jörgen, så han også
op til med fryktblandet beundring; de
skulde bli forretningsmenn, blev for sin
utdannelses skyld tidlig sendt til
Vesteuropa og slapp å bli plaget av brutale
huslærere. — Jacob böide sig som en lydig
sönn under farens vilje og som en from
bror for de eldres autoritet. Hans
selv-tillit utviklet sig langsomt og blev aldri så
sterk som den kreves av en politisk leder
eller i det hele av en skapende ånd. Litt
hjalp det da han i overgangsalderen kom på
en normal skole i Nyborg i Danmark og
kunde sammenligne sine prestasjoner med
andre jevnaldrendes. Men grunndraget i
hans natur kunde ikke forandres.
Jacob Aall var i alle deler en eksemplarisk
elev efter lærernes mening, flittig, nöiaktig
og ordentlig, pliktopfyllende og med rike
evner. Han blev student med utmerkelse,
og slo så inn på det teologiske studium.
Han skulde gå embedsveien, og for en
gutt med Jacobs sinn måtte
prestegjer-ningen passe best, bestemte faren.
Studietiden i Köbenhavn fra 1791 falt
sammen med de oprevne år under den
senere del av den franske revolusjon.
Stu-dentene var fyr og flamme. De svermet
for det frie Frankrike, for likhet og
brorskap, og de drev gjön med sin hjemlige
adel. Månge begynte å reise kritikk mot
det kongelige enevelde. Men Jacob Aall
holdt sig fjernt fra denne radikalisme.
Revolusjonen skremte ham. Efter hele sin
natur tok han avstand fra brå kast og
voldsomme omveltninger, særlig når de rokket
ved den faste autoritet. Han hadde sin
omgang i höit kultiverte, konservative
em-bedsmannskretser, der hentet han sin
50
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
