Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tolfte häftet - En svenske i norsk portrettkunst. Peter Lyders Dyckmann. Av Roar Hauglid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ro ar H au glid
Oberstløitnant Elias Nægler og hans hustru Anna B arb ar a, f. Petersen.
Det Nationalhistoriske Museum, Frederiksborg, Hillerød.
malt til bryllupet i 1758, da hun døde året
efter. (Billedet av ham eksisterer også i en
replikk.)
Portrettene av Werenskioldene er, så
vidt vi nå vet, de siste i det Dyckmannske
portrettgalleri fra Østfold. Det er ikke den
store kunst vi møter i dette galleriet.
Dyck-manns portretter er til dels tørre og
stereotype. Det er oftest de samme ansiktene
som går igjen, de samme markerte høie
øienbryn og det samme konvensjonelle
smil. Særlig utpreget er den skjematiske
måten han maler parykkene på. I farven
er han blek og kjølig. Den bleke karnasjonen
har gjerne grålige skygger. Det er i det
hele tatt noe engelsk kjølig over ham, men
hans typer er dog rent svenske. Han optok
som nevnt ikke noe av det norske i sig,
slik som så månge av de andre utlendingene
i Norge kunde gjøre det, som f. eks.
tyske-ren Hosenfeller. Nå kan en for så vidt
ikke sammenligne Dyckmann med
Hosenfeller. Hosenfeller var kunstneren, Dyck-
mann håndverkeren. Allike vel er det
interessant å iaktta dette svenske innslaget i
vår portrettkunst. Det bærer bud om noe
av selve grunnforskj ellen mellem det
svenske og det norske i denne tiden. Dyckmann
må ha gått ut fra den svenske skolen
omkring David von Krafft og hans elever
Olof Arenius og Lorenz Pasch d. ä. Om
Arenius kan han minne enkelte ganger,
særlig under dennes senere år da han
for-falt til en mere håndverksmessig
produk-sjon. Også Johan Joachim Streng og Johan
Stålbom hører inn under denne kretsen.
Dette kan selvsagt bare være en
antydning av hvor Dyckmann har fått sine første
impulser. I kunstnerisk henseende kan jo
ikke hans billeder sammenlignes med de
svenske mestres.
Den svenske skolen vi her har nevnt,
står nettop på overgangen til den fulle
rokokkoen i svensk kunst, på overgangen
til det franske. Arenius hadde studert i
Holland, Lorenz Pasch d. ä. i England,
534
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
