Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjunde häftet - Fra idyllen til atombomben. Noen ord om hvordan »tiden» avspeiler seg i norsk diktning. I. Av Rolv Thesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tiden og angsten. Detalj av Henrik Sørensens veggbilde i freds-
pal ass et i Genève.
Fra z d y 11 e n til atombomben
Noen ord om hvordan »tiden» avspeiler seg i norsk diktning
Av Rolv T hes en
m OR den generasjonen som var ung ved
århundreskiftet, står »tiden» den gangen ofte
som en idyll når tanken og minnet
forsøker å finne tilbake til tidsstemningen.
Eller som Arnulf Øverland sa i sin tale ved
Den norske forfatterforenings
ferntiårsjubi-leum siste høst: »Den gangen, før den første
verdenskrigen, var det egentlig ikke noen
’tid’.»
Siden kom det tider, og årene ved
århundreskiftet kom på avstand, de ble »disse fjerne
år», som dosent Emil Smith har kält dem i sin
bok om den generasjonen han selv tilhører.
Alle mennesker visste jo, sier han, at krigen
måtte komme, men de trodde ikke riktig på
det; og når vi nå leser om igjen det som ble
skrevet i den tiden, blir vi forbløffet over
den blindhet og sorgløshet som preget alle.1
Det fans naturligvis dem som gikk i angst
for katastrofen som nærmet seg — en av dem
var Arne Garborg ■— men de fleste forsøkte
å innbille seg att »himmelen var skyfri»,
som en kjent norsk politiker skal ha sagt.
Slik var det vel stort sett i alle land. I
1 Emil Smith: Disse fjerne år (1936). Nyere norske
bøker som kaster lys over disse årene, er Francis Bull:
Tradisjoner og minner (1945) og Michael Hansson:
Tilbakeblikk (rg45).
322
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
