Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Danmark. Av Sigrid Undset
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigrid
Undset
over mere end tusen år. Altid fyllt av
begjær efter deres land hollt tyskerne øye
med dem, forsøkte å skape indre splid
mellem danskerne, gjorde sine fremstøt ved
infiltration i grensebygdene, •—■ altid
forsøkte de å fremkalle situationer som kunde
gi påskudd til et tysk angrep. Litt efter
litt ble det for danskerne en kamp mot
overmakt, men de vek aldrig unda kampen,
selv om forholdene lå aldrig så ugunstig an
for dem. Hvad det har betydd for de
nordiske land at danskerne på denne måten
i tusen år har verget åndsgrensen for
Norden mot Deutschtum vil det kanskje bli
lettere å forstå når denne krigen er ført
til ende.
For grensen mellem Danmark og
Tyskland er en åndsgrense. Det svakt bølgede
slettelandet i Sönderjylland byr ingen
naturlige forsvarslinjer, — stillingene bakom
de stille åer som vinder sig vei gjennem det
blide landskap kan aldrig ha vært sterke.
Den smale sønderjyske halsen mellem Slien
og grenseelven, Eideren, ble forsvart fra
en jordvoll, Dannevirke, — »de danskes
verk». Den gamle traditionen sier at vollen
ble bygget av Dronning Thyre Danebod,
»de danskes hjelp», omkring midten av det
niende århundrede. Men fundamentene til
vollen er ialfald delvis fra endda eldre tid.
Ingen vet hvor mange slag danskerne har
kjempet fra sin gamle voll. Da den
kommanderende general over de danske armeer
i 1864 besluttet å trekke sig tilbake fra
Dannevirkelinjen uten kamp, fordi det var
blitt umulig å holde denne stillingen mot de
prøissiske og østerrikske moderne utstyrte
hærstyrker, steg et stønn av smerte fra
alle danske hjerter. Likevel kjempet de
med det gamle seige motet mot innbryterne
fra Dybbølstillingene, til den bittre slutt.
For grensen mellem Danmark og
Tyskland er en grense mellem to forskjellige
og uforlikelige åndstyper. Hvordan det så
forholder sig med slektskapet mellem noen
germanerstammer og de nordiske folkene
for noen tusen år siden, så var alle spor av
familielikhet forsvunnet ved begynnelsen
til den historiske tiden. Men det er bare
naturlig at danskerne har vært klar over
denne kjennsgjerning i høyere grad end
deres frendefolk lenger nord. For selv om
det altid har vært livlig kulturell
forbindelse mellem Danmark og Tyskland, til
tider sterk nok til å influere det danske
samfunds struktur og dansk sprogutvikling,
så har danskerne altid visst at de er i bunn
og grunn forskjellige fra tyskerne, og de
ønsket i virkeligheten aldrig å bli lik dem.
I krisesituationer har de altid bevist at de
foretrakk nederlag og død fremfor
underkastelse under tysk ånd.
Allerede Svend Aggesøn har funnet noen
av de nøkkelordene som uttrykker denne
forskjellighet som skaper uvilje: »opblåst
arrogance», »bombastisk ordskvalder»,
»hvirvelvind av trusler». Og han kjenner
den ubendige griskhet som altid speider
efter høve til å bryte inn i naboenes lande
og liv. Gamle historieverker, folkevisene
fra mellomalderen, menigmanns folklore,
er nokså enstemmige i sin dom om tyskerne:
et bråkende folkeferd, med utpreget
næringsvett gjerne forkledd i talemåter om
eget storsinn. (Dette tyske trekket er blitt
demonstrert på en høyst frastøtende måte
under okkupationen av Danmark og Norge.)
»Hvad gjør vildtysken ei for penge?» sier
et gammelt dansk ord. Gammelt er også
uttrykket »vred som en tysker» om folk
som gir efter for ubehersket eller
patologisk raseri. Holberg driver gjøn med
tyskernes skryt og deres kjerlighet til
bombast, Wessel med deres blanding av
profit-begjær og snakkesalig sentimentalitet.
Men den fundamentale forskjell mellem de
nordiske folkenes og tvskernes livsstil er
de forskjellige begreper de har om individets
frihet og om personlig verdighet. Siden
begynnelsen av Tysklands historie syns
dette folket å ha trodd at almindelige
mennesker er født til å lyte herrer som er født
I52
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
