Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nionde häftet - Reidar Aulie. Av Odd Hölaas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Odd H öl a a s
g. april IQ40.
Nasj ön al g alleriet.
byens eiendommelige hårde
sentimentalitet i öinene, eller det var Oslo-piken. Ikke
den mondene elegante Oslodamen, ikke
den altfor friske og bråkjekke sportspiken,
men den ganske alminnelige. Han har malt
henne mangfoldige ganger, og en kan
kanskje si at det undertiden er en viss
blåfrossen charme over disse modellene,
men de er oppfattet med en dyp maskulin
respekt, med en robust sympati. Det er
som han vil vise hvor friskt og modig og
suverent de hevder sig i Oslos jungle. . .
Chr. Krohg blev en tidlig bekreftelse på
noe vesentlig for Reidar Aulie. Her var det
ikke en mester som stanset ham, men som
tvertimot viste direkte fremover. Her var
fri bane, og han fölte lykken og befrielsen
ved å ha varmen og velsignelsen i ryggen.
Bevisst eller ubevisst måtte han föle sig
som forlengelsen av den kunstneriske energi
som Chr. Krohg selv hadde forvaltet med
så stort talent. Chr. Krogh ga sine elever
et råd: »Tegn tiden», sa han. Det var ord
den unge elev forstod, de stimulerte
miljö-fölelsen i ham, tidsfornemmelsen,
samhörigheten med dem han levet i spand med.
Med denne tidlige og meget verdifulle
arv kom han til Aksel Revold, som med en
gang förte ham inn i maleriets nye levende
verden. Det var midt i 1920 årene, på
mange måter en velsignet grotid, og her
mötte han den unge merkelige begavelse
Bjarne Ness, Revolds geniale elev,som grep
intensjonene med en styrke og
innlevelsesevne som måtte gjöre et voldsomt
inntrykk på kredsen omkring ham. Bjarne
Ness talent var ikke egentlig beslektet med
Aulies, for han forvaltet maleriets rene
grunnverdier med en styrke og en intensitet
som måtte la andre verdier ligge som
sekundære. Også forsåvidt var Bjarne Ness
et fenomen som han kom fra et
arbeider-miljö i Trondheim som var fullstendig
blottet for kunstnerisk tradisjon og miljö,
og i sin korte levetid — han döde i Paris
en mörk desemberdag i 1927 bare 25 år
gammel — hadde han gjennemlevet og
tilegnet sig så mange sider av den samtidige
kunsts vesen, forutsetninger og
uttryks-midler at han ubetinget var på höide med
tidens kunstneriske kultur, og samtidig var
det ham som fremfor noen annen ung norsk
kunstner hadde gj enskj æret av fremtiden
over sig. Han lignet selv disse steilende
hester som han satte opp med fanfareklang
i farvene, snöftende og dirrende av nervös
utålmodighet. Men denne kredsen omkring
Bjarne Ness var grenselos fattig. Oslos
billigste folkerestaurant heter »Kaffistova»
og den er beregnet på den fattige
bondeungdommen som kommer inn til
hovedstaden. Der satt denne venneskaren kveld
efter kveld og delte en kanne kaffe ut på
assietter, i flotemugger og sukkerskåler,
mens de innregistrerte Picassos siste
svingninger og dröftet Valéry. Det er ikke lett å
si hvad Ness direkte har betydd for Reidar
Aulie —■ som malere var de meget
forskjellige — men at han som
ungdomsopp-levelse har virket smertelig berikende er
utvilsomt. Begge likte de å streife gatelangs
under buelampeskjæret, og det kan vel
neppe være tvil om at Ness har intensivert
denne Aulies særlige motivverden.
Det var i året 1931 at Reidar Aulie for
alvor trådte frem som myndig og bevisst
kunstner. Han hadde allerede noen gode åi
404
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
