Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjärde häftet - Kulturforskning som anvendt vitenskap. Det universelle menneske. Av Gutorm Gjessing
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
G ut o r ni Gjessing
Men de industri- og forretningsdrivende
på den ene sida og de intellektuelle på den
andre har inngått en hellig forsvarsallianse;
for det er dem som først og fremst har
høstet fruktene av den liberalistiske
individualisme, og de har i sannhet nytt dem
og. En kan for så vidt ikke fortenke dem i
at de ikke er lystne på å gi sine fordeler
fra seg godvillig.
I det lange løp kan det imidlertid snautt
nok være mulig å holde oppe denne vesle
sektor av verdenskulturen, ganske særlig
fordi denne hyperindividualisme strir mot et
av menneskets viktigste kulturskapende og
samfunnsskapende instinkt —
flokkeinstink-tet. Men for å redde individualismen lengst
mulig blir faremomentene ved
»kollektivismen» eksponert fram til dimensjoner som
har lite med virkeligheten å gjøre. I et
foredrag i Polyteknisk Forening, Oslo, om
»Kollektivisme og individualisme» stilte
overlege Johan Scharffenberg det moderne
kollektivistiske samfunn på like fot med
insektsamfunnene! Slikt er forsøk på å mane
fram spøkelser ved høylys dag; for det fins
ikke ett eneste menneskesamfunn i verden
som ikke gir individet sitt frie armslag på
ett eller flere felt av kulturen. Motsetningen
mellom kollektivisme og individualisme er
mer kunstig enn reell; det er nyanser mer
enn kontraster. Men vår tid tenker ikke i
nyanser. Det ses krystallklart av holdingen
til konfliktsituasjonen Øst-Vest, —- ikke
minst, og det er det barokke i situasjonen, i
den fullkomment kollektivistiske
reaksjons-formen som kreves av folkene i Vest-Europa
og Amerika.
Det er en mild overdrivelse, når det
ustanselig blir hevdet at samfunnet ganske
enkelt er en utvidelse av familien. I beste
fall er familien bare ett av utgangspunktene.
Når amerikaneren Alexander Goldenweisser
sier at »samfunnet til en viss grad
antedaterer individet», så er vel det noe av et
paradoks. Men er det ikke noe som heter
paradoksets rett? De franske sosiologene har da
også ustanselig hevdet at samfunnet er en
biologisk nødvendighet hos mennesket som
hos en mengde dyreslag. Som Henri Hubert
en gang har sagt om opphavet til
samfun-net, at »il faut monter jusqu’ au
pitecari-thrope». Skillet mellom dyresamfunnene og
menneskesamfunnene er at de første er
statiske, de siste dynamiske, og denne
dynamikk er utviklet gjennom språket.
Evnen til å tale, evnen til å utveksle
erfaringer, evnen til diskusjon, er det som gjør
samfunnet til det ustanselig skiftende
menneskesamfunn; men det eliminerer ikke
flokkeinstinktet som »samfunnsinstinkt».
Den alles kamp mot alle, homo homini
lupus, som ligger till grunn for Darwins
seleksjonsteori, ligger også til grunn for
teorien om den økonomiske liberalisme. Den
er da også blitt eksponert overlag sterkt
fram i det moderne menneskes bevissthet —
kanhende for sterkt. Mot den står
Krapotkins poengtering av den gjensidige hjelp
mellom individene, dyr som mennesker.
Den som företar ei mønstring av
naturfolkenes samfunn vil ustanselig møte
viktige samfunnsskapende og
samfunnsbeva-rende faktorer som ikke lar seg forklare
uten på bakgrunn av flokkeinstinktet. Men
samtidig vil han også ustanselig møte
samvirket og samkjensla. Hos somme folk,
som f. eks. hos samer, tsjuktsjer og
eskimoer, er yrkesfellesskapet faktisk
dengrunn-mur som hele samfunnsbygningen er reist på.
Det de franske sosiologene kalte
»primitiv», »kollektiv» eller »prelogisk» tankegang,
og som de trodde var et særkjenne for de
»lavtstående», er ikke annet enn en
mani-festasjon av flokkeinstinktet. Men selv om
det jo nok smerter å måtte skuffe den
moderne individualist, kan det ikke skjules at
denne flokkeinstinktets tankeform florerer i
det vesteuropéisk-amerikanske
kultursam-funn og — også som samfunnsviktig
fe-nomen, om en da ikke vil frakjenne den
politiske tenkning samfunnsbetydning. For
det er også en del av det moderne menne-
168
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
