Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjunde häftet - Arnulf Overland. Av Gunnar Reiss-Andersen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gunnar R ei s s-A n d er s en
i fengslet til sin elskede som også satt
inne-sperret, stemme opp en sang som denne:
Deilig er den himmel blå,
sang vi dengang vi var små,
som om nogen av oss visste
eller evnet å forstå
hvad det ville si å miste
synet av luftens gjennemlyste hav ....
Den minner om Henrik Wergeland, denne
tonen som er sjelden hos Överland. Det er
synd en må nöye seg med å sitere bare
opp-takten til dette diktet, så fullt av livsalig
sang, enkle lykkelige bilder og rene klanger.
I månge av Överlands dikt kan vi lese oss
til hans tvil om å ha rett til å være annet
enn kampdikter. En meget hederlig tvil
muligens, — men det er da ikke nödvendig
å være helt selvmorderisk i sin altruisme.
Vi ville ikke for noen pris unnvære
Överland som ren poet.
Arnulf Överland har gjennem årene
övervunnet en viss tendens til ensformighet
både når det gjaldt form og emne. Hans
lyrikk i samling er rikt variert. Her er vittig
formulerte aforismer, der hans ironiske
humor kommer til sin rett, her er levende
og lysende naturdikt, fulltonende
kjær-lighetsdikt, tunge av sorg, ömhet og
takk-nemlighet. Her er dypt personlige
reflek-sjonsdikt og dikteriske karakteristiker av
venner og samtidige og enda ikke så lite
til — og så altså kampdiktene av forskjellig
art. For å gripe en særverdi ut av
mange-artetheten: Överlands kjærlighetssanger
ville bli en sk jonn og rik bok, — i samme
monn menneskelig som kunstnerisk.
Överlands trang til forenkling av den
kunstneriske uttrykksformen sammen med
trangen til å bli förstått av alle og
enhver, kan, når han ikke lykkes, före ham
i rettning av det platte. Men eliers har han
gjennem et langt liv som dikter, — han
begynte tidlig, — stadig höyere utviklet
sin evne til virkningsfull enkelhet og
slag-ferdig knapphet, sin sans for det pregnante
billedet så vel som for klangvirkningene,
ja, i det hele de musikalske valörene, — alt
det som når det gjelder lyrikk så alt for
lettvint sopes inn under begrepet det
rytmiske. Og fram for alt har han gjennem
hårde prover utviklet seg selv, noe som hans
diktning umiddelbart vitner om.
Som polemiker var Överland i
mellemkrigstidens Norge kjent av tusener og atter
tusener, som kanskje ikke kjente så nöye
til hans lyrikk. Han skrev utallige essays
og artikler og holdt like så månge foredrag.
Arnulf Överland har også skrevet ett par
skuespill som har vært oppfört og har vakt
förtjent interesse, og han har skrevet
talent-fulle prosaskisser og noveller. Efter at han
kom tilbake til livet, — som tittelen på
hans seneste diktsamling lyder, — har han
også vendt tilbake til kampen, — til
frihetskampen på en ånnen front.
Sin sekstiårige födelsdag kunne Arnulf
Överland feire med stor heder, — og han
ble da også hedret og feiret, — som dikter,
den store og sjeldne lyrikeren, som den
faste og rake karakteren, — som den
år-våkne vekteren, — han som kunne legge
så stor kraft i sitt rop til oss andre, — du
må ikke sove, — fordi han selv alltid var
vaken.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
