Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tionde häftet - Norsk teater sesongen 1948—1949. Av Niels Chr. Brøgger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Niels Chr. Brøgger
Tordis Maurstad og Lars Tvinde i »Dödsdansen».
Det Norske teatret.
om å beholde sine nyvundne rettigheter i det
civile liv. Skuespillet er glimrende opbygd,
klart anskuelig, og bygget på en rettferdig
menneskelig harme, ■—■ noget dikterverk er
det imidlertid ikke.
Negerproblemet er bokstavelig talt et av
de svarte punkter i De Forente Staters
demokratiske fellesskap. For en européisk
liberalist må innstillingen være innlysende klar: han
må angripe behandlingen av negrer i de
amerikanske Syd-stater med samme prinsipielle
styrke som han angriper eksistensen av
slave-leirer i Sovjet-Sam veidet, uten hensyn til
stormakts anseelse, — og det koster ham jo
igrun-nen ikke noget særlig, uten intellektuell og
følelsesmessig redelighet. Men for amerikanske
liberalister, som er nødt til å gå løs på de
dystre rasemessige fordommer i sitt eget land,
som er så forstemmende utbredt, må stillingen
ofte være vanskelig. Så meget mer heder
fortjener Arnaud d’Usseau og James Gow, fordi
de tar problemet op på uredd og avslørende
vis. Hvor finnes de sovjetrussiske liberalister
i den »demokratiske» sovjet-stat som angriper
eksistensen av slaveleirer i Sovjet-Sam veidet?
De finnes ikke, av den grunn at de vilde
befinne sig i en slaveleir før de fikk utgitt
nogetsomhelst av hvad de eventuelt vilde våge å
skrive. Man bør tross alt merke sig denne
forskjell, — uten hensyn til stormakts anseelse.
Gunnar Simenstad spilte den unge
neger-løitnanten på Det Norske teatret, det var en
rank og dypt sympatisk prestasjon. Eva Sletto
og den unde debutanten Sonja Heiberg ydet
også en overraskende frisk og moden innsats.
Forestillingen blev med fuld rett en betydelig
kunstnerisk og publikumsmessig suksess.
Senere tok Det Norske teatret op Kjeld
Abells artistiske og populære komedie fra
nittentredve-årene, »Larsen, eller Melodien som
kom bort». Forestillingen blev dog bare delvis
vellykket. Det virket som om komedien hadde
mistet noget av sin friske aktualitet i løpet
av de årene som ligger imellem dengang og
nå, og det nytter ikke å bøte på dette med
sceniske fiksfakserier som blandt annet gjør
ånnen akt altfor lang og uttværet, — dette
skyldtes Kjeld Abells egen bearbeidelse.
Oversetteisen var ikke utelukkende vellykket, og
Hans Jacob Nilsens regi var ganske visst som
504
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
