Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Fjärde häftet
- Fest og laurbær omkring Norges første teater i Bergen. Og tragedien om det gamle komediehus på Engen. Av Odd Hølaas
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fest o g l a u r b æ r omkring Norges f ø r st e teater
var at teatermuseets skaper Sigvald
Johan-nesen og hans hustru omkom under
branden. Han hadde skapt museet efter dansk
mønster, og det var stadig blitt øket siden
åpningen i 1919. Disse to eldre menneskene,
Johannesen og frue, bodde i den lille
leilig-het som en gån g var Ibsens og Bjørnsons.
Da bomben rammet bygningen, sprang de
begge stråks over i museumsbygningen for å
redde hva reddes kunne, men bomben
eks-ploderte og det er ikke funnet det minste
spor etter dem.
*
Det skal være en eiendommelighet ved
oss nordmenn at vi lager politikk av alt.
Det er i så fall en arv fra tidligere
generasjo-ner, for det politiske spenningsforhold til
Danmark og til Sverige er nøkkelen til
förståelsen av Norge opp til vår tid.
Opprettel-sen av dette første norske teater i Bergen
var ikke bare diktert av en uskyldig
kjær-lighet til de skjønne kunster, men det var
også en kulturpolitisk handling. Det er en
av de ting som man den dag i dag har
vanskelig for å förstå i Danmark, fordi
forutsetningene her er ganske andre.
Selvfølgelig var 17 mai på Eidsvold 1814
en dristig og dramatisk bedrift. I den dype
fornedrelesens stund da landet skulde
sjak-res bort i det storpolitiske spill, ga folket
seg selv den frieste forfatning i Europa.
Men slekten efter 1814 holdt seg ikke på
samme heroiske plan. Frihetsånden var
veket for en blek embedsmannsbekymring.
Og embedsstanden som var den
tonean-givende i forrige århundre, var fremdeles for
en vesentlig del kulturelt avhengig av
Danmark og politisk overdrevent loyal mot
Sverige. Slik kan det sees i sterk
förkortning.
Det er ingen grunn til å benekte at den
gamle kulturforbinnelse med Danmark, vår
felles kulturarv, var av stor verdi, men den
måtte ikke ytre seg som mistro til egne
evner, den måtte ikke kvele uomtvistelige
norske verdier.
Sigv. Johannesen. Stifter
av teatermuseet.
Litteraturen, selve sproget, talesproget —
i siste instans scenesproget ble
stemme-gaflen for det nasjonale sinnelag. Henrik
Wergeland, som var den veldige blesebelg
som blåste mot i en ikke altfor modig slekt,
hadde arbeidet for et selvstendig norsk
teater. Men han gikk i graven uten å se noe
resultat. Men tanken spiret i månge nye
talenter. Og nå vil jeg gjerne innrømme at
månge av disse talsmenn for norsk
selv-stendighet i eget hus ga sine tanker en
bombastisk form. De var hverken taktfulle
eller høflige. Men hvis de har noen
und-skyldning behov, må man huske det
dob-belte press de var under av dansk
kultur-tradisjon og svensk politisk innflydelse.
Men den som ikke nøiet seg med åskjenne,
var den merkelige, impulsive og høit
be-gavede Ole Bull. Han kom ute fra verden
og de store forholdene med
verdensberøm-melsens glans om seg. Han var tidens store
fiolin virtuos, fantast, vidundergeni som
man kan bare kunne bli under høiroman-
155
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Apr 25 20:37:30 2024
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ordochbild/1950/0181.html
